Antall managere: 3
Antall tap: 23 (rekord forøvrig)
Antall borteseire: 0
Antall skandaler: Drøssevis
Høydepunkter: QPR-Liverpool 3-2, QPR-Stoke 1-0 og Man City-QPR 3-2
Januar
Begynnelsen av året startet ikke bra. Hjemmetap mot Norwich og ett selvsagt rødt kort (Joey Barton) førte Neil Warnock opp i ett trangt hjørne. Når laget ikke klarte å slå MK Dons i den påfølgende FA-cup kampen så var det definitivt slutt for den karismatiske manageren i QPR. Kun to dager senere ble Mark Hughes annonsert som hans etterfølger. Champagnekorkene spratt vel ikke akkurat hos oss fans, men vi var alle skjønt enige om at forandring trengtes.
Med Mark Hughes inn og ett åpent transfervindu så åpnet også eierne lommebøkene for å hente forsterkninger. Spillere som Taye Taiwo, Samba Diakite, Djibril Cisse, Nedum Onuoha og Bobby Zamora ble hentet inn for å redde plassen i PL. Det eneste som ble tydelig i januar var at dette kom til å bli en hard kamp for å beholde plassen.
Februar
En skulle tro at det ville hjelpe når man hentet inn spillere fra øverste hylle, men i februar gravde vi oss bare dypere ned i søla. Røde kort og tap som følge av dette var melodien som fulgte oss og oddsen på nedrykk sank som en stein.
Med mange spillere inn i januarvinduet så ble man nødt til å avlaste noen også. Blant dem som forsvant fra W12 var Petter Vaagan Moen. Den første nordmannen i QPR-trøya ble aldri den suksessen vi håpet på og nådde aldri et tosifret antall kamper for klubben. Han ble enig med klubben om og avslutte kontrakten halvannet år før den opprinnelig utløp.
Mars
Poengmessig var ikke mars-måned noe å slenge rævva i taket av, men vi fikk servert en snuoperasjon som tente en gnist og ett håp. Tenker da på hjemmekampen mot Liverpool hvor vi får 0-2 med under 20 minutter igjen og spille. Kontrasten til da Mackie setter inn 3-2 på overtid er så enorm at undertegnede fremdeles får gåsehud av å tenke på det.At vi i tillegg slår Arsenal fortjent denne måneden høyner forventningene ytterligere
Ellers kunne vi se konturene av ett relativt stort bortekompleks da vi tapte kamper mot Bolton og Sunderland. Fort Loftus var etablert, men kunne det holde da? neppe...
April
Denne måneden ett være eller ikke være med fem matcher. Fasiten ble to hjemmeseire og to bortetap (tro det eller ei...). Forskjellen på hjemme og bortebane var ekstrem. Fra å vinne hjemme mot Tottenham i en god kamp, så gikk vi ned gaten til Stamford Bridge og tapte 1-6 ved neste anledning.
Mai
Cisse sin scoring to minutter før full tid mot Stoke var ekstatisk og når andre resultater gikk vår vei, så kunne vi for første gang på veldig lenge snakke om en reell mulighet til å berge plassen. Joey Barton er i sentrum av begivenhetene på en positiv måte (det varte ikke lenge) og dette er hentet fra kampreferatet til Stoke-kampen; "Han kriger,kjemper,takler,diskuterer,engasjerer og er trygg med ballen i beina. Kapteinen gikk foran som et kremeksempel denne ettermiddagen og får bestemannspremien av undertegnede" Dette er slettes ikke slik vi husker Joey Barton fra tiden i klubben.
Samme mann holdt på å koste oss denne feiringen og spilte sin siste QPR-kamp. Ett skandaløst rødt kort og 12 kampers utestengelse var ikke mer enn han fortjente.
Neglebiteren fra Etihad er legendarisk og endte lykkelig. Vi tapte som de fleste vet, men hvem bryr seg egentlig når plassen var sikret? Som supportere fikk vi testet makspulsen og adrenalinproduksjon i samtlige 90 minutter. At vi tilslutt kunne feire at vi fremdeles skulle spille PL må kalles det definitive høydepunktet i 2012.
Nå skulle endelig Mark Hughes få bygge lag og stabilitet i denne klubben.
- Klubben kommer aldri til å havne i denne posisjonen igjen med meg ved roret!
nuvel...
Juni
QPR Scandinavia hadde talt; Clint Hill var årets spiller i QPR.
Når vi først snakker om oss selv så kan det nevnes at supportercupen dette året heller ikke var noen stor sportslig suksess. Det vi husker aller best er vel klubbleder Kåre Svang, som gikk (!) fra Hønefoss til Snarøya på grunn av et utsagn sagt i affekt da ting så som mørkest ut i 2011/12-sesongen. Det skal nevnes at han ikke var helt alene og at bragden ble utført sammen med Steinar Engebretsen og Stein Magne Hanstad.
Legenden Alan McDonald døde fra oss denne måneden. Han kollapset mens han spilte golf og ble kun 49 år gammel. Hvil i fred!
Andy Johnson, Ryan Nelsen og Samba Diakite var de første spillerne som ble signert.
Juli
I juli ble Fabio, Ji Sung Park og Junior Hoilett klare. Nå så ting veldig positivt ut!
Laget dro på Asia-tur i forberedelsesfasen. Den ble en suksess i følge de involverte. Ett eget QPR-fly ble til og med lansert og det ble oppkalt etter den nylig avdøde Alan McDonald.
Ellers preget rettegangen i rasismesaken Ferdinand/Terry overskriftene rundt QPR denne måneden.
August
Endelig skulle det spilles Premier League-fotball igjen.
Vi fikk et stort varsku om hva som var i emning ved 0-5 mot Swansea i første kamp. De fleste av oss avfeiet problemet og kalte det hele for en arbeidsulykke. Problemet var bare at "ulykkene" kom på løpende bånd.
Innspurten av transfervinduet ga oss Bosingwa, Cesar, Granero og Mbia. Vi snakker signeringer på øverste hylle og da burde problemene løse seg selv. Flere andre har gjort det før oss og kjøpt seg ut av trøbbel.
September
Elendigheten fortsatte i september. På hodet ut av ligacupen hjemme mot Reading og lengre skadeavbrekk på Andy Johnson og Fabio var blant høydepunktene som kan nevnes.
Mark Hughes sin posisjon ble naturlig nok stadig oftere diskutert og vi ventet fremdeles på vår første trepoenger.
Oktober
Måneden begynte med hjemmekamp mot West Ham. Overbetalte spillere uten innsats førte til 1-2 tap og fikk begeret til å renne over for deler av fansen. Det var vel her Mark Hughes strengt tatt burde gått.
Harry Redknapp er av mange allerede ansatt som ny manager.
November
Årets supportertur var novembers første kamp. Denne var mot Reading. Dessverre var Hughes fremdeles i førersetet og da kunn man ikke forvente full pott. 1-1. Det skulle gå over midtveis i måneden og kreve ett tap hjemme mot Southampton (1-3) før Hughes fikk sparken. At ikke mannen tok sin hatt og gikk frivillig er det utelukkende økonomiske årsaker til.
Verdens dårligst bevarte hemmelighet ble offentliggjort kort tid senere. Harry Redknapp var ny QPR-manager.
Desember
At Harry er rake motsetningen av Mark Hughes som manager er ingen overdrivelse. Vi har ikke fått verdens beste taktiker til å lede oss, men vi har fått bøttevis med karisma, humor og tydelighet. Spillemessig er det ingen revulosjon foreløbig men man kan se at det er en klarere plan samtidig som man kan se at spillerne yter mer for Redknapp enn Hughes.
Vår første seier for sesongen kom endelig mot Fulham 16 desember etter et Taarabt-show. Da var det over 7 måneder siden sist gang laget vant en seriekamp!
Jose Bosingwa nektet forøvrig å sitte på benken i den kampen. Overbetalt, lat og nå også furten sutrekopp. Hvem trenger det? Ikke vi i alle fall...
Det gjenstår og se om Harry klarer å utføre mirakler, for det skal sies at man trenger for å beholde plassen. Vi klarte det forrige sesong med Mark Hughes, så det er grunn til å være optimist tross alt!
Godt nytt QPR-år til alle supportere der ute!
Takk for et begivenhetsrikt 2012, og la oss håpe 2013 blir ett steg i sportsig riktig retning.
