Referat QPR-Norwich

Kampreferatet etter en slik fremvisning trenger ikke bli lang. QPR ga bort seieren - bokstavlig talt. Kampen ble avgjort etter 67 minutter da Damion Stewart og Kaspars Gorkss rotet det til på hjørnet av egen 16-meter under press fra jagende Norwich-spillere. Stewart så ut til å ha kontroll på en løs ball som ble spilt mot QPRs mål. I stedet for å bruke Cerny, eller enda bedre; måke ballen ut over sidelinjen valgte han en svak pasning sidelengs i retning Gorkss. Latvieren stod på feil fot og havnet i en 40-60 duell som han tapte. Ballen ble servert på sølvfat på 11 meters hold og Cerny var sjanseløs på et hardt skudd nede i korthjørnet.

Det lå ikke i lufta. Dette var Norwich' eneste skudd på mål i 2. omgang, og det kom etter QPRs beste periode i løpet av kvelden. Hoops åpnet 2. omgang med 15 minutters utspilling av de gulgrønne. Fra 45 til 60 minutter på klokka var det bare scoringen som manglet. QPR holdt ballen langs bakken og rullet opp det ene angrepet etter det andre. Beleiringen ble avsluttet med en suser fra 25 meter fra Mikele Leigertwood som Norwich-målmannen med nød og neppe fikk pælmet utenfor krysset. Å så nære 1-0!

Første omgang var langt jevnere og det var vel Norwich som hadde grunn til å være misfornøyd med 0-0 ved pause. Nærmest kom de da dommeren pekte på straffemerket, men linjemannen tok QPRs parti i proteststormen og dommeren omgjorde avgjørelsen til corner!

Oppsummert mener undertegnede det er tre forhold som peker seg ut:

1. Spissituasjonen/angrepsspillet. Dette henger ikke på greip. Mot Norwich stilte de med Blackstock og Helguson på topp. Sjelden har jeg sett to QPR-spisser kommunisere så dårlig seg i mellom. Begge prøver og begge kriger, men på hver sitt sett er de totalt unyttige for QPR i øyeblikket. Helguson har et touch som er en betongsøyle verdig. Gudene skal vite hvor ballen kommer til å sprette! Koblet med det faktum at han er vaksinert mot å treffe innenfor stengene er han rett og slett ubrukelig i øyeblikket.
Blackstock passer heller ikke inn, først og fremst fordi laget ikke spiller på styrkene hans. Ingen spiller er større enn et lag, men det må være lov å spørre om ikke man burde endre angrepsplanen når de så til de grader sliter med å score, og samtidig vet at Blackstock scoret jevnt og trutt da angrepsspillet ble bygget rundt ham ved sesongstart.

2. Forsvarsspillet er rufsete. Egentlig urettferdig å peke på én syndebukk, for hele gjengen gjør småfeil, men Cerny mangler lim i hanskene. Er det noe så enkelt som dette som gjør at back-fireren virker nervøs? Eller er det mangelen på en dyp midtbanekriger foran dem? Sjansene for at Norwich' mål-situasjon hadde oppstått med en ekstra mann i det rommet virker lite trolig.

3. Dagens eneste positive betraktning. Selv med personligheter som Rowlands og Cook ute har vi folk på midtbanen som faktisk kan dominere en kamp. Tidvis fungerte den sentrale midtbaneduoen Leigertwood/Lopez veldig bra. Bare tidvis, men det var tross alt hjemmedebuten til Lopez og han vokste voldsomt i løpet av kampen. Her er det grunn til å være litt optimistisk.



Spiller for spiller.


Cerny. Kan ikke lastes for målet, men briljerer heller ikke. Har en aura av usikkerhet rundt seg, særlig når han må plukke ballen ut av lufta. Klarer heller ikke å skape gode angrep når han setter spillet i gang.

Connolly. Helt på det jevne. Enkelte veldig gode tacklinger, leser spillet bra og virker rolig. Men det er ikke fritt for at han ser ut som en midtstopper på uvant plass. Litt sein og omstendelig i steget. Er rett og slett ingen vingback.

Stewart. Den beste av de bakre. Sikker, sterk og kontant 99 prosent av tiden, men hva hjelper det når han skaper én situasjon som Norwich scorer på.

Gorkss. Gjør mye ok men hadde en aura av usikkerhet rundt seg. Litt for passiv i spillestilen for min smak.

Delaney. Enorm tenning og vilje, og utrolig høyt frustrasjonsnivå. Kjefter og smeller og bidrar neppe til god stemning bak. Gikk ekstremt mye fremover – minnet om i fjor – men som regel uten å lykkes med crossene sine.

Routledge. Skuffende. Skapte ingenting, kom seg så å si aldri forbi backene i løpet av kampen. Til hans forsvar må det sies at han har to-tre mann på seg med en gang han får ballen. Vandrer for å slippe fri, uten at det hjalp mot Norwich.

Lopez. Åpnet veldig forsiktig og så ut til å gjemme seg for å slippe å få ballen. Våknet etter en halvtime og fremstod plutselig som DEN playmakeren. Særlig i 2. omgang da QPR spilte som best dirigerte han det meste som en sentral ballfordeler. Noen glimrende pasninger, og den eneste som ikke hang med hodet etter at Norwich scoret. Løp fra spiller til spiller og fyrte dem opp i forhold til å ta tak etter målet. Han kan bli en veldig nyttig spiller for klubben.

Leigertwood. Stod for kveldens beholdning ved siden av Lopez. Dowie sa tidligere i år at Leigertwood var "komplett" på midtbanen; Du kan ikke løpe fra ham, du kan ikke løpe lengre enn ham og du klarer aldri å dytte ham av ballen. Mot Norwich viste han tidvis alt dette; Han viste den enorme fysiske styrken da han sendte en av murbrekkerne til Norwich ut i periferien i en 50-50 duell med brystkassa. Det så ut som fyren hadde løpt på en murvegg. Hysterisk morsomt! Viste ballkontroll og overblikk av verdensklasse (jeg mener det!) da han fintet en Norwich-spiller opp på tribunen før han spilte fri en lagkamerat på vei gjennom. Viste skuddstyrke da han fyrte løs fra 25 meter, fra indre venstre posisjon. Ballen var på vei mot motsatt kryss da Norwich-keeperen klarte å pælme den på feil side av treverket.

Dette var Leigertwood på sitt aller beste, og når han er så bra, kan man akseptere at han tidvis bommer på den enkleste pasningen..... for det gjør han.

Miller. Rufsete. Fra veldig gode tacklinger til grove feilpasninger. Hans største svakhet ser ut til å være psyken. Er dessverre ingen ledertype – henger for mye med hodet.

Helguson. Uakseptabelt dårlig. Det er fullstendig bortkastet å bruke en spissplass på ham i den formen han er i om dagen. Direkte sjokkerende om han starter mot Sheff United.

Blackstock. Prøver hele tiden, og klarer et par farlige avslutninger. Dessverre er han hverken sterk nok eller rask nok til å spille slik QPR prøver nå.

Tapet mot Norwich var uflaks. Men uflaks kommer ikke av seg selv. Det henger sammen med udyktighet. QPR hadde mer enn nok spill og sjanser til å vinne kampen komfortabelt. Så lenge de ikke scorer når de har sjansen kommer vi dessverre til å oppleve mye "uflaks" fremover. Jeg mener spissituasjonen er kritisk, og Paladini & Co burde gjøre alt som står i deres makt for å få lånt en kvalitetsspiss. Dessverre er det vel ingen grunn til å tro at noen kommer inn før sesongsslutt. Derfor må vi sette vår lit til Vine og Agyemang. Vi kan rett og slett ikke få tilbake Vine fort nok. Heller ikke Agyemang – som jo ikke akkurat har silkefot, eller er dødelig effektiv foran mål. Men fysikken og farten til Agyemang, koblet med det faktum at han skaper sjanser for andre gjør at han bør prøves foran Helguson. Og ikke glem at Vine stod bak veldig mange av målene til Agyemang da sistnevnte var på sitt beste for et drøyt år siden.

Det er von i eit hangande snøre!

Kenneth