I bånn av bakken

Det går lang tid mellom hver seier for de vakre og elegante. En julepresang fem dager før tida, en i oktober, to på tre dager i september og to i august er hele reportoaret. Når tre av disse er oppnådd i cupene må nødvendigvis sisteplassen være fortjent. Men et lite varsku; Samtlige seiere - uansett hvor få de er - er kommet hjemme i Londongata. Og i kampen mot blåfuggla gikk de fra 0-4 ved pause til 4-4, og med ørlite hell kunne de vunnet den kampen.

Med sine atten poeng har de i praksis tolv opp til sikker plass, og på tross av vår syting over egne prestasjoner og resultater skal dere vite at vi er hele seksten poeng foran...

Hjemme er de høyst middels: 3-5-6 og 23-26, og borte er de grusomme med 0-4-10 og 9-25. Den ene uavgjorte på reis var i en kjent by for vår del, vest i byen - jeg sier ikke mer... Tallene forteller at det ikke minst er bakover de sliter, både i londongata og borte. Men de skårer altså mye hjemme slik at våre store ønske om en etterlengtet smultring henger i en syltynn tråd også her. George Boyd, Craig Mackail-Smith og Aaron McLean skårer det meste, sjuogtjue har de delt seg i mellom. De lekre har flere spennende spillere i stallen men de er nødt til å prestere bedre enn tidligere i sesongen og de må begynne nå! To ålreite lån er kommet inn vinduet men vesentlig forsterket er de ikke.

Mick Harford vurderer å sende inn våre to nye fremmedlegionærer i front samtidig og jammen kan det bli gjensyn med Cooksie. Jeg har ikke vært overbegeistret over lånene og det ene kjøpet i vinduet men jeg har så utrolig lyst til å ta feil... Til nå har vi kun fire lusne smultringer hvorav èn i ligacupen. Vi har tross alt spilt trettito kamper, alt inkludert, og vi har ingen smultringer på de siste atten - grusomme tall! Håpløst med tanke på ønsket om PO. Men en gang må det vel snu...?

Steinar - Et gedigent spørsmålstegn.