Ikke tro det før du ser det

Dro til Loftus Road med bange anelser, og med 0-1 i sekken kan man vel kanskje tro at de lave forventningene ble innfridd. Men følelsene etter kampen er langt bedre enn før, og undertegnede sitter igjen med to viktige pluss': QPR-laget er kanskje down, men absolutt ikke out. Og man skal definitivt ikke basere holdningene til det som skjer på Loftus Road nå, på det avisene og diverse diskusjonsforum på internett hevder.

For å begynne med kampen. Den som påstår at Scunthorpe fortjente seieren er enten blind eller ute etter å nøre opp under uroen i QPR. Greit nok, Scunny scoret et mål mens QPR ikke gjorde det, men det er også det eneste Scunthorpe gjorde bedre enn QPR.

QPR åpnet bra, og så ut som alt annet enn et lag i oppløsning. Kortpasningsspillet satt, laget flyttet ballen raskt og bevegelsen blant spillerne var bra. De satte forsvarslinja høyt på banen og back-fireren med Leigertwood, Connolly, Gorkss og Hill virket overraskende samkjørte.

Lagets mangel er i angrepsrekka. Simpson trenger en sterk makker som kan binde opp motstandernes forsvar og skape rom for Simpson.

Apropos Simpson, etter 27 minutter scoret han et utmerket mål – TV-bildene avslører vel hvor close offside'n var. Frem til den annulerte scoringen og i fem- seks minutter til lå det en QPR-scoring i lufta. Du været det i stemningen på tribunen, du så det på QPR-spillerne og ikke minst så man et Scunthorpe-lag som møtte en helt annen motstand enn det de ventet. Scunny presterte to halvsjanser i første omgang, den første tidlig i kampen var brukbar, den andre helt ufarlig. QPR hadde en drøss med avslutninger. Hadde bare en av disse gått inn, ville kampen vært punktert.

Det første kvarteret av andre omgang var også QPR best. Samtidig krøp det sakte men sikkert frustrasjon inn i QPR sitt spill, og flere av spillerne begynte å se dyktig slitne ut. Spillet jevnet seg ut og Scunthorpe kom på noen farlige visitter. For første gang i kampen var QPR-forsvaret fraværende etter 74 minutter og 0-1 var et faktum. Har vi sett det før?

Noen betraktninger:

* Forsvarsfireren var langt bedre enn fryktet. Særlig godt var det å se at de pratet mye, og at de hele tiden sikret for hverandre og gjorde seg spillbare.

* Faurlin var konge i förste omgang. Mange intelligente tacklinger og jaging av motstandere. Etter en time var han kjørt. Da kommer ufattelige feilpasninger og tydelige tegn på at han har mistet troen.

* Quashie. Skuffende. Gjorde vel ingen feil, men heller ingenting spesielt positivt. Hadde forventet at han skulle være mer av en leder på midten. Var også blant dem som virket helt kjørt etter en time.

* Buszaky. Jobbet hardt inntil han ble byttet ut, men han har mistet magien. Var det bare innbilning, eller unnlot medspillere bevisst å bruke ham i noen situasjoner der han var fri på høyrekanten….?

* Vine. Han vil men han får det ikke til. 10 OK minutter, så var det slutt. Kan begynne med å slanke bort 5-6 kilo.

* Simpson. Sterk i kroppen og alltid på jakt etter avslutninger. Men uten en sterk medspiller på topp, må han både være target man og avslutter. Det går ikke.

* Balanta kom inn for Buzz. Hva er all hypen rundt denne fyren? Kommer aldri til å bli noen stor spiller. Ikke minst på grunn av alt for dårlig teknikk.

* Lee Cook. Utrolig, men han er på vei tilbake! Skapte mer de siste 15 minuttene enn Buzz gjorde i de 75 förste. Sterk i kroppen og villig til å utfordre på kanten.

* Oppsummert. QPR er ikke verre stilt nå enn ved starten av sesongen. De manglet en skikkelig spissmakker til Simpson da, og de gjorde det samme på lørdag mot Scunthorpe. Når dette skrives er det noen timer til transfer-vinduet lukkes. Først når det skjer vil vi vite om resten av sesongen kommer til å bli en middelhavstur, eller et reelt forsøk på å klore seg opp blant de seks beste.

PS. Klovne-protesten: Jada, vi så fem klovner. Fire før kampen og en etterpå. To eldre karer som gikk rundt og klagde på at de var blant dem som var blitt flyttet da klubben etablerte den nye sete-policyen på stadion for to år siden….. og tre 16-åringer. Mulig det var noen flere, men personlig synes jeg det er viktigere å fremheve at det var 13100 tilskuere på kampen. Det er minst 3000 mer enn jeg hadde trodd på bakgrunn av skriveriene på forhånd. Med unntak av piping etter siste fløyte, var stemningen bra. Det var aldri tegn til hets av spillere eller ledelse underveis. Ikke la media eller en håndfull skribenter på Wearetherangersboys lure deg til å tro noe annet.

Jeg har absolutt ingen sans for Briatore-typen og jeg forstår de som ønsker å bli kvitt ham. De tvilsomme forretningshistoriene hans, skattesvindelen, de mange eksemplene på manglende etikk og moral, og den dekadente egoistiske livsstilen. Ingen klubbeier å være stolt over akkurat. Han er vel hakket verre enn Oyston i Hull, miljöet som eier Notts County, George Graham, Harry Redknapp eller Terry Venables for den saks skyld. Men engelsk fotball har alltid värt full av "rogues".

Det er nå en gang Flavio Briatore som har reddet klubben fra å bukke under, og han har løftet oss til et nivå som gjör at vi kan håpe på noe mer. Etter min mening er den störste feilen hans i QPR at han lar Paladini styre fra dag til dag. Gianni P er mannen QPR trenger å bli kvitt mer enn noen annen. Uansett mener jeg at spillerne trenger ro nå. Jeg velger å tro at FB og GP lar Mick Harford styre skuta ut sesongen. Da bør fansen bruke tida på å støtte Harford og spillerne. Når den siste ballen er sparket i årets sesong, kan fansen begynne å se etter en feit italiensk rumpe eller to å sparke ut av Loftus Road.

01.02.10
Kenneth Vikse