Peterborough-QPR 1-0

Sjef Harford kom til dette oppgjøret med to nye spisser og lagoppstillingen viste at han brukte begge sine nye kort fra start i denne kampen. På benken satt spillere som Buzsaky og Simpson. Det var ikke funnet plass til Taarabt da det kun er lov til å ha fem innleide spillere i troppen på kampdager. Det betød at backrekka bestod av backene Ramage og Hill og midtstopperne Gorkss og Connolly. Midtbanen sentralt med Faurlin og Quashi flankert av Cook på venstre og kaptein Leigertwood på høyre. Nykommerne Priskin og Bent toppet laget denne ettermiddagen.

Peterborough hadde sin første kamp etter managerbytte og den nye sjefen Gannon fikk en flying start på karrieren. Allerede etter 9 minutter kom det avgjørende målet i matchen. Posh kontret og innlegget fra venstrekanten kom fra George Boyd og det var enkelt for McLean og sette inn 1-0 fra kloss hold. Det betyr at vi nå har 16 kamper på rad med innslupne mål(!). Nevnte Boyd hadde forøvrig vår høyreback, Peter Ramage, i "lomma" store deler av matchen.

Det ble en ganske pinlig aften for de blå og hvitstripede. Resten av 1 omgang var det hjemmelaget som sto for det som var av sjanser, og det kunne gjerne vært en dobling av ledelsen ved halvtid uten at noen kunne sagt noe på det.
Åpningsminuttene av 2 omgang bar bud om bedring uten av vi på noen måte imponerte. Vi hadde ballen mer men klarer ikke å produsere noe som kan kalles fete målsjanser.

Kvarteret ut i omgangen kommer kaptein Leigertwood i fokus. Han kommer altfor sent inn med en tofotstackling i gal høyde, i alle fall i dommerens øyne, og blir belønnet med det ildrøde kortet. Da skjønner alle at dette kommer til å bli vanskelig. QPR mister det lille initiativet som man hadde i innledningen, og Peterborough tar styringen igjen.

For å gjøre det hele komplett pådrar Peter Ramage seg sitt andre gule kort for dagen etter 82 minutter og vi avslutter bataljen med ni spillere på banen.
Bunnlaget Peterborough dro hjem tre fortjente poeng og sin første seier siden desember. De er fremdeles ni poeng unna en sikker plassering i denne divisjonen så dette var kun et lite gisp etter overlevelsesluft for dem. Det er godt å se at noen har det verre enn oss!

På en lett fortvilende og desperat lørdag er det vanskelig å finne lyspunkter. Skal man finne noen så må det være Lee Cook. Hans første match fra start på nesten ett år, og han svarer med å være en av våre beste spillere. Flaut for de andre muligens, men bra for selvtilliten til Cookie at han er på så god vei tilbake. Gud veit at vi kan trenge en Cook i form.

Da får vi trøste oss optimistisk med at det verste, etter all sannsynlighet, nå er over.
Vi snur kjerringa og vender blikket oppover etter at bunnpunktet er nådd.

U R'ssssss


Stian
06.02.2010