AV: ANDERS HOLE

Vi gikk ut i en typisk «bortlagsformasjon», altså 4-5-1, som så mer ut som en 7-3-0 igjennom hele kampen. På topp var Vargas, i fraværet til suspenderte Austin, med Hoilett og Phillips på kantene. På midten var det Barton, Fer og Mutch, så Henry var blitt erstattet - til tross - for sterke prestasjoner i de siste kampene. I fireren bak var det samme gamle med Onuoha, Dunne, Isla og Yun. Caulker skadet seg på julebordet, i en slåsskamp, hvis vi skal tro på søppelavisen The Sun. Det har, dog, blitt avkreftet av klubben. Green var, så klart, bak spakene!

Elendig førsteomgang.
For å ramse opp første omgangen, så er det: «elendig». Dette var skikkelig pinlig. Vi hadde ikke ett skudd på målet, så det sier jo sitt. Jeg er lei av at hver eneste bortekamp skal være den samme. Vi legger oss bakover og klamrer oss til en uavgjort. Det skjer jo ikke mot Everton.

Allerede etter 33 minutter, så slipper vi opp Ross Barkley. Den unge engelskmannen river seg vekk fra Onuoha, og klemmer til. Den får en liten defleksjon av Isla, og svinger seg opp i krysset. Utagbart for Green. Svakt forsvarsspill, men for et skudd av ungkalven. «Smukk» sa’re.

Bare 10 minutter senere, får Mirallas et frispark på høyre hjørnet for sekstenmeteren. Den smeller han inn i ryggen på, den lave chileneren, Vargas og den får en lei dupp og direksjonen setter Green fullstendig ut av spill. Nå får jeg deja vu fra forrige møtet med the Toffees, som endte hele 4-0. Dette begynner å bli pinlig….

… og pinligere skulle det bli.
Etter pausen var det brått 3-0. Harry tok ingen grep i pausen og vi ble brutalt straffet for det. McGeady lekte seg på kanten og parkerte samtlige spillere, etter at Dunne, klumsete som han er, mistet ballen. Han svinger den inn og målsniken Steven Naismith header den i lengste hjørnet. Lekende lett, elendig forsvarsspill og svake forsøk på klarering av ballen. Tre spillere prøvde å klarere på streken.

«Uffahuff. Nei ass. Nå gidder jeg nesten ikke mer», sier undertegnende.

Trøstemål og cornerbonanza.
Vi får da en skåring av Samba Zamora, men det var kun ett trøstemål. Det utviklet seg ikke mer, men vi fikk mange cornere, som alle ble dårlig slått av Vargas og Mutch. Hele åtte cornere fikk vi.

Nei, dette var skuffende. Vi skårte faktisk. Det er rart. Spesielt at det ikke var Austin eller Fer, men faktisk Bobby-boy. 3-1 avsluttet det. Eto’o slo en lumpe i stanga på overtid, men det hadde ikke gjort noen forskjell om den gikk inn.

Det var alt for meg. Jeg skal legge meg i dyp sorg, som vanlig, etter hver eneste bortekamp.

Come on you r’ssss