Bortekompleks

QPR har skaffet seg et aldri så lite bortekompleks. Spillemessig var laget igjen best, uten at det ga full pott denne gangen heller.

DMqclJ-W0AAB5EM

Av STIAN KARLSEN

Vi må faktisk helt tilbake til februar for å finne sist gang QPR tok tre poeng på bortebane. Da ble Birmingham slått 4-1! 

De to siste kampene på bortebane har vært mot henholdsvis nummer én og to fra bunn av tabellen og således skal være de beste mulighetene til å få med seg tre poeng, men den gang ei. Begge oppgjørene har endt med 1-1 etter at QPR har vært det beste laget totalt sett. 

Det var ingen store overraskelser i troppen, eller startelleveren, til Ian Holloway denne gang. Det var hyggelig å se Jordan Cousins på benken etter langt skadeavbrekk, men spilletid fikk han ikke denne gang. Smithies i mål og med et utgangspunkt i trebackslinjen Baptiste, Lynch og Bidwell foran seg. Wszolek og Manning på hver sin kantrolle og trioen Freeman, Scowen og Luongo sentralt. Jamie Mackie i offensiv midtbanerolle og Sylla startet på topp som spiss.

God start
På en regntung ettermiddag i Nordvest-England var det QPR som åpnet matchen klart best og kanskje burde Josh Scowen ha gitt QPR ledelsen tidlig. Han kom seg nemlig fint til linjen og prøvde å finne Sylla på femmeteren, Sylla ble blokkert og Scowen plukket opp returen på 6-7 meter og fikk skyte relativt upresset. Dessverre er ikke Scowen noen naturlig målscorer og avslutningen gikk så godt som midt på Bolton-Keeper Alnwick. 

Det var QPR som holdt kontrollen på matchen frem til midtveis i den første omgangen.Da kom nemlig Bolton til sin første målsjanse når Armstrong løp inn i feltet tilsynelatende alene mot Smithies, men ut fra intet dukket Wszolek opp og fikk blokkert og klarert til corner. Bolton scoret altså ikke på sin første målsjanse, men den påfølgende corneren ga uttelling. QPR-forsvaret blir knust i duellen på bakre stolpe og ballen heades ned på femmeteren. Darren Pratley er først på ballen med hodet og stuper den inn fra kort hold.

Manning byttet ut før pausen
QPR kom ut av rytmen og mistet momentet i kampen etter scoringen. Det ble noe krampaktig over forsøkene og det var såpass tydelig at Holloway valgte å gjøre taktiske grep før lagene gikk i garderoben. Ryan Manning ble ofret og gjorde plass til Conor Washington etter 38 minutter. 

Holloway ville at QPR skulle respondere kjappest mulig, men fikk ikke uttelling i form av utligning før halvtid.

God andreomgang
Pausepraten må ha gjort godt, for når QPR entret den stadig tyngre gressmatten på Macron stadion var det liten tvil om hvilket av lagene som ville mest. De tunge forholdene gjorde at det stadig ble vanskeligere å spille god fotball, og det kombinert med at regnet fremdeles "bøttet" ned gjorde at utligningen satt langt inne. 
Når den første kom smakte den desto bedre!

 
Ingen overdrivelse og si at det var vått, kaldt og vindfullt i Bolton denne lørdags ettermiddagen!

Kombinasjonen Luke Freeman skulle vise seg å være det giftigste offensive våpenet til QPR. Først skaper duoen en god sjanse på dødball fra QPR sin venstreside. Sylla vinner duellen i feltet og får til en brukbar avslutning fra kort hold, men Alnwick er med på notene og kjapt nede i sitt venstre hjørne og plukker ballen. 

Etter 78 minutter må selv den godeste Alnwick til slutt kapitulere. Situasjonen er ganske lik den forrige målsjansen. Forskjellen er at Freeman kommer til innlegg, denne gangen fra høyre, i åpent spill. Sylla vinner igjen duellen i feltet og på akrobatisk vis "krangler" han ballen inn med hælen til utligning. 

Den tunge gressmatten så ut til å ha sugd energien ut av begge lagene og det siste kvarteret så det ut til at begge lagene mer eller mindre var forbnøyd med poengdeling. Etter tre minutter tillegg så fant dommeren ut at det var på tide å avslutte oppgjøret, og vi stod nok en gang igjen med et litt dårligere resultat enn spillemessig opptreden.