Av STIAN KARLSEN

Åtte kamper uten seier nå, og fem av disse har endt med tap. Det som kanskje er den største bekymringen er at nå står resultatet i stil med prestasjonen. Der vi tidligere hadde vår porsjon av uflaks, så er resultatene de siste rundene helt fortjent. 

Mark Warburton må gjøre drastiske grep dersom han skal overleve dette, og trolig er det allerede for sent? 

Mot Swansea var det endringer, men ikke av den mest populære sorten. Bright Osayi-Samuel var satt på benken og Macauley Bonne startet oppgjøret. Det betød også endring i formasjon og forsøk med to spisser denne gangen. 5-3-2. Warburton ser nok som oss at noe må gjøres, men i etterpåklokskapens navn så blir han neppe genierklært for dette.  

Dieng i mål med en femmer bestående av Hamalainen, Kane, Dickie, Barbet og Cameron foran seg. De tre på midten var Carroll, Ball og Chair. På topp fikk altså Dykes denne gang en makker i Bonne. 

Swansea-laget hadde noen kjente fjes med en fortid hos oss. Tre for å være nøyaktig i antallet, men kun en som startet oppgjøret og det var Jake Bidwell. Ryan Manning og Wayne Routledge startet begge på benken for waliserne. 

Jevnspilt
Selve kampen var av den jevnspilte sorten. QPR hadde ballen klart mest og produserte noen farligheter, men det var Swansea som var klart giftigst. Slik har det vært hele sesongen og det var ingen bedring å spore selv om det var to spisser på topp denne gangen. 

QPR sin kanskje beste sjanse kom allerede etter 6 minutter. Barbet med et strålende innlegg på hodet til Bonne, som fikk god klem på avslutningen. Swanseakeeper Woodman får slått til corner. 

Som sagt så QPR med mye ball uten å produsere all verden, mens Swansea satset helhjertet fremover når mulighetene bød seg. Dieng hadde allerede vært i aksjon et par ganger når bortelaget tok ledelsen rett før hvilen. 

Swansea etablerer spill på QPR sin halvdel og ballen blir spilt ned på høyrekanten. Innlegget fra Connor Roberts er godt og Jake Bidwell vinner hodeduellen i feltet. Ballen er på vei mot Dieng sitt venstre hjørne. Barbet står der og får såvidt hodet på ballen slik at den går i stanga og ut i feltet igjen. Der er målsniken Andre Ayew og header ballen i det tomme målet. 

Kalddusj rett før pause var det aller siste dette QPR-mannskapet trengte. 

 

0-2, Lowe
Ni munutter etter pausen skulle det gå fra vondt til verre. QPR trykket på og en kontring av klasse var det som skulle bli avgjørende. Matt Grimes bryter en ball fra Dickie langt nede på egen halvdel. Han sender avgårde Lowe på løpetur som får en god førstetouch. Alene med Dieng, med Cameron og Barbet halsende etter, så gjør Lowe ingen feil og triller ballen enkelt til høyre for vår keeper. 

Fire bytter
Manager Warburton gjør fire bytter fordelt på to dobbeltbytter i løpet av ti minutter cirka halvveis i den andre omgangen. Kelman, Osayi-Samuel kom først på for Bonne og Hamalainen før Adomah og Willock entret banen for Kane og Carroll med kvarteret igjen. 

Det utgjorde ikke den helt store forskjellen og det nærmeste man kom var da Willock avsluttet, tre meter på utsiden, på hel volley etter innlegg fra Adomah rett før slutt. 

Kampen endte 0-2. 

Hva er galt? 
Vi kommer til få innlegg og når vi gjør det så virker det som om det kommer overraskende på spissene våre. Lyndon Dykes er så godt som usynlig, mens Macauley Bonne kommer til noen halvsjanser etter innlegg i dette oppgjøret. En god hodespiller hadde til og med scoret i noen av de situasjonene Bonne ble satt i. Fordelen med Bonne er at han kommer dit sammenlignet med Dykes. 

Det aller meste i Warburton sitt offensive spill skal gjøres på bakkenivå. Det blir rett og slett for trangt når bredden, kanter/innlegg ikke blir brukt mer enn de gjør. Vi har ikke kanter som evner gode innlegg, og vi har ikke spisser som gjør innleggene om til målsjanser. Det hele blir veldig forutsigbart når alt skal «tråkles» gjennom midten. Selv Messi hadde trøblet med å åpne et forsvar med slike begrensninger. «Vår Messi» heter Ilias Chair og er fremdeles ikke på høyde med originalen, noe vi heller ikke kan forvente.  

Mange prater om mangelen på spiss. Lyndon Dykes ser ikke veldig farlig ut, og har neppe selvtilliten til å snu dette umiddelbart. Bonne ser sulten ut og skal vi spille med en midtspiss alene så ser han for øyeblikket ut som en bedre løsning. Kelman har spilt for lite til å kunne gjøre skape all verdens inntrykk, men førsteinntrykket er heller ikke her det beste. 

Nå er vårt offensive spill på sitt beste når vingene starter ute ved krittlinjen, trekker seg inn i banen og gjerne avslutter selv (BOS). Det må mer samhandling og variasjon til for at vi skal lykkes, og vi må sette nesa mot mål. 

To mål(!!) på siste seks kampene sier det aller meste om hvor omstendelige vi har blitt, spesielt hvis man ser på ballinnehav. Mot Swansea hadde vi ballen 66% av tiden og er nesten ikke i stand til å skape målsjanser. 

Defensivt er det soleklart mer positive ting enn i det offensive. Vi slipper inn langt mindre mål enn tidligere, og det hadde neppe vært noen overhodet som var frustrert over forsvarsspillet dersom det offensive hadde holdt normalnivå. D hadde vi nemlig tatt poeng, mange poeng! 

Midtstopperplassen er solid med Barbet og Dickie, når man har Masterson og Cameron som back-up.  Disse gutta har gjort en bra jobb denne høsten og har i tillegg fått en sisteskanse de kan stole på i Seny Dieng. Backplassene har også vært brukbart med Kakay, Kane, Hamalainen og Wallace. 

 

Kunne vi bare trent litt på defensiv dødball, så kunne det blitt riktig så bra.

Warburton ut?
Klarer ikke se at Mark Warburton skal bli sittende her stort lenger. Tror ikke han har gjort en dårlig jobb, under forutsetningene, men han har bommet litt med et par spillertyper som har blitt hentet. Han hadde garantert sett for seg en litt annen fasong offensivt enn dette laget fremstår med. 

Det hjelper lite når det er resultatene som teller i denne bransjen. Den viser åtte kamper uten seier og stadig skritt nærmere bunn av tabellen. Fremdeles over streken, men slik kan det ikke fortsette. Det vet Warburton og det vet styret. Tipset er at han sparkes etter Luton-kampen 2 januar, med mindre det sankes to trepoengere. 

Time will show!

 

U R´sss

QPR-SWANSEA 0-2 (0-1)
Mål: Ayew (44), Lowe (54)