Av DAG HÅKON HELLEVIK

Dickie er nå blitt Rangers-spiller for den nette sum av 1,8 millioner pund. Dette omfatter såkalte «ad-ons», den samme type ekstrabetingelser som gjorde at prisen Palace betalte for Ebere Ezes kan bli så høy som 19,5 millioner.

24-åringen har et par meget gode sesonger bak seg i League One. Det siste av dem endte med tap på Wembley da Wycombe Wanderers snøt Dickie og Mackie og vennene deres for opprykk til Championship.

Han er imidlertid en spiller som brukt en del tid på å klatre i divisjonene. Han var junior i Reading, og som nesten 22-åring vinteren 2018 var en enslig Championship-kamp for moderklubben hans eneste erfaring på høyere nivå enn League Two. Da hadde han vært utlånt til Basingstoke, Cheltenham og Lincoln City, fordelt fra sjette til fjerde nivå.  Han hadde rundet 80 seniorkamper, men mot relativt beskjeden motstand.

Steget opp til League One tok han i februar 2018 da han debuterte for Oxford etter en gratis overgang fra Reading. Her ble han umiddelbart fast på laget, og han spilte det som var å spille for de gule og svarte i begge de to påfølgende sesongene. Det gjør ham til den ideelle signeringen for QPR; han er ung og relativt erfaren fra lavere nivåer, og han er åpenbart vurdert som kapabel til å ta enda et steg i regi av trenerstaben i W12. Kontrakten strekker seg frem til sommeren 2024.

Etter Wembley-tapet lå det i kortene at Dickie kom til å få det opprykket som lagkameratene hans gikk glipp av. QPR skal etter sigende ha hatt ham i kikkerten lenge, og han skal ha vært førstevalget selv om vi også konkurrerte om Northamptons Charlie Goode. Goode valgte i stedet Brentford, men interessen for begge kan være en indikasjon på at Warburton ønsker seg enda en ny midtstopper i løpet av vinduet. Det er neppe er så dumt tenkt det heller!

Rob Dickie skal ha vakt interesse hos flere, og en av grunnene til at han valgte W12 skal etter sigende være utstrakt lobbyvirksomhet fra lagkamerat og QPR-tilhenger Jamie Mackie. En annen grunn, som han selv har lagt vekt på i intervjuer i forbindelse med overgangen, er at han mener han passer i Mark Warburtons måte å spille forsvar på. Han beskriver seg selv som en «spillende midtstopper», et begrep som ikke nødvendigvis passet på eksempelvis Toni Leistner, som Warburton var villig til å betale for å bli kvitt.

For oss er det bare å håpe at Robbie Dickie Dick Dickens ikke er så kriminelt dårlig til å forsvare seg som en del av hans nye lagkamerater har vært de senere årene. Vi tar med glede imot navnebroren til Den Farligste Mannen I Amerika – i håp om at det ikke er foran eget mål han er farligst.