Av STIAN KARLSEN
Etter tapet på Emirates boxing day så skulle æren gjenreises på Fort Loftus søndag. Vi sto nemlig med tre strake trepoengere på hjemmebane og satt med favorittstempelet når managerløse Crystal Palace kom på besøk. Det ble en spillemessig og poengmessig nedtur.
Harry gjorde ikke mindre enn seks endringer fra laget som møtte Arsenal to dager i forkant av denne matchen. Ut hadde Ferdinand, Onuoha, Mutch, Vargas, Kranjcar og Traore (huff for en kamp han hadde på Emirates) gått, og disse ble erstattet av Dunne, Hill, Hoilett, Fer. Barton og Zamora. (se lag til høyre!)
Ett minutts applaus
Etter at kampen var spilt 5 minutter så ble tidligere QPR-spiller Clarke Carlisle (hadde draktnummer 5) hedret med ett minutts applaus. Årsaken er at Carlisle tidligere denne uken ble påkjørt av en lastebil og alvorlig skadet. Skadene er omfattende men ikke livstruende. Carlisle spilte i QPR i perioden 2000-04.
To svake Premier League-lag
Selve matchen forble målløs og kampbildet ikke helt uventet. Begge lag kriget hardt på midtbanen og produserte ikke altfor mye sjanser. At begge lag sliter på nedre halvdel av tabellen var ganske enkelt å se, for de florerte med feilpasninger i begge leire. At det tilslutt endte 0-0 er således ganske så greit oppsummert, for begge lagene leverte langt fra noen stor forestilling i siste tredjedel (den offensive!) av banen.
Mye langt
For QPR sin del ble det satset på å slå mye langt mot Austin og spesielt Zamora. Planen etter dette var og vinne andreballen og legge trykk på Crystal Palace. Det lyktes vi ikke svært godt med, og da blir det lite sambafaktor av fotballen som blir fremvist hjemmepublikummet.
Største sjanser
I den første omgangen produserte QPR fælt lite å skrive hjem om. Den største muligheten var det Charlie Austin som sto for da han på hel volley "trillet" ballen inn til Speroni som hadde få problemer med å "plukke opp" ballen.
Farligere ble det da Ledley fant Puncheon og sistnevnte curlet ballen stang ut, og QPR var heldige som kunne holde nullen inn i garderoben til pause.
QPR fikk mange dødballer i den andre omgangen og det var på en av disse at kampens største QPR-sjanse ble skapt. På en corner steg Caulker til værs og headet mot det lengste hjørnet. Keeper Speroni var utspilt, men uheldigvis for oss hadde Palace plassert en spiller på stolpen for anledningen og avslutningen ble klarert på linjen. Til tross for mange dødballer ble det lite farligheter og Speroni ble neppe helt utslitt av jobben med å stoppe QPR sine forsøk. Ser man bort fra headingen til Caulker var det en suser fra Fer som var nærmest for QPR.
Crystal Palace hadde heller ikke mange sjanser og det som kom tok en strålende Robert Green seg av på en fortreffelig måte. Vår nummer 1 hadde nok en gang en solid match.
Uavgjort greit
Ut fra spill og sjanser så ble tilslutt uavgjort et helt greit resultat. Er det noe som er en "typisk 0-0 kamp" så er ikke dette så langt unna den fasiten. Dette var for dagen to lag som var mer opptatt av å krige på midten enn å true motstanderens mål. Resultatet ble en litt kjedelig kamp for den nøytrale tilskuer.
Halvspilt
Etter denne kampen er sesongen halvspilt. VI står med 18 poeng, hvilket gir oss et snitt som kan bety både nedrykk og berging av plassen. Det blir ganske sikkert et rotterace for å overleve ut sesongen, med mindre noe hlet spesielt skulle skje.
Bestemann på QPR
Dagens bestemannspremie går til Mauricio Isla. Chileneren var tilbake etter å ha vært på fødestua, sammen med kona, tidligere denne julen. Fødselen gikk, etter rapportene å dømme, veldig bra og Isla tok med seg den god følelsen ut på banen. Et aktivum offensivt og har også bra kontroll defensivt.
På den negative siden denne dagen var Barton og Zamora. Førstnevnte med høy feilprosent, og den andre manglet energien og spruten som han har hatt den siste perioden mens førstnevnte slo for mange svake dødballer.
QPR-Crystal Palace 0-0 (0-0)
QPR: Green, Isla, Caulker, Dunne, Hill; Henry; Hoilett, Barton, Fer (Vargas 65); Austin, Zamora (Phillips 75):
Ubenyttede innbyttere; McCarthy, Ferdinand, Onuoha, Mutch
