Exit Carabao

Vi har forsvarsspillere som scorer mål, og det er bra! Hadde vi i tillegg hatt angripere som kunne forsvare seg, så kunne dette gått riktig så flott.

Ply lag
PLY HT

Av DAG HÅKON HELLEVIK

I stedet ble det enda ett tidlig cup-exit, og det mot en klubb som i en årrekke har konkurrert med oss om tittelen Englands Dårligste Cuplag. Da vi for et par år siden erobret rekorden for flest tap totalt i tredje runde av FA-cupen var det Plymouths rekord vi slo!

Likevel var det absolutt en del lyspunkter ute og gikk! Til tross for en manglende Eze leverte vi en god kamp i angrep! Ryan Mannings scoring etter såvidt et minutt, en heading fra Ilias Chairs corner, var et presist hodestøt fra langt hold etter at en tellefeil hos vertene gjorde at han fikk stå alene. To hjemmescoringer seinere fikk Ossie Kakay sitt første seniormål med en kanon fra 16-meteren, han fikk fri tilgang til en løs ball etter at vertene hadde mislyktes med en klarering. Innimellom hadde også våre faglærte angripere flere gode forsøk. Rangers presset mye både på stillingen 1-0 og på 2-2 sent i kampen. Oteh viste glimrende teknikk da han tok ned en høy ball og chippet den mot mål, hvor den gikk seg fast i en bunke desperate forsvarere foran mål. Paul Smyth kom enda nærmere, hans løp inn fra QPRs høyre side resulterte i et skudd som traff innsiden av stolpen før ballen rullet ut i trygg sone.

I kjent stil fokuserte Mark Warburton etter kampen på de sjansene vi hadde hatt og som vi burde vunnet kampen med. Han snakket mindre om det faktum at det laget som har sluppet inn 70-80 mål per sesong i tre år på rad, fortsatte i samme stil. Joe Lumley briljerte ikke, han glapp to ganger i sitt nærhjørne. Et frispark traff stolpen på stillingen 1-0, det skuddet andre gikk inn til 1-2 ved Danny Mayor etter 55 minutter. Utligningen hadde da kommet før pause, en ball inn bak et forsvar som sto høyt gjorde det enkelt for Ryan Hardie og Joe Edwards å kombinere seg frem til 1-1.

Ossie Kakay gjorde 2-2 bare et par minutter etter Mayors scoring, og derfra var det vi som dominerte. Seiersmålet kom derfor mot spillets gang, men det var like fullt et pent mål. Enda en gang fant en høy ball veien over vår bakre rekker, og Frank Noubles harde volley i nettaket var glimrende utført.

Ryan Manning har nå scoret i alle QPRs tre siste tellende kamper, ikke dårlig for en sideback! Det som er synd er at verken han eller kollegene i den bakre rekka, inkludert vår nyervervelse Rob Dickie, ikke alltid var der de burde vært når motstanderne gikk frem på banen. Det hadde også føltes godt hvis Mark Warburton innimellom kunne gi et intervju hvor han faktisk ga uttrykk for at han forsto at akkurat dette er et gedigent problem. 

Dette var ikke en cupmatch i en midtuke full av andrevalg. Det er en full uke til serien starter, og Warburton satte sammen det beste laget han hadde. Det mest åpenbare fraværet var spiss Lyndon Dykes, som spilte en (god) landskamp for Skottland denne uka.

Også George Thomas ville ha vært i troppen, men han fikk en liten skade mot Wimbledon. Tom Carroll gjorde en grei re-debut på vår midtbane, mens midtstopper Rob Dickie fremsto som om han ikke kjente lagkameratene sine veldig godt. Det gjør han da heller ikke.

Plymouth – QPR 3-2 (1-1)
Mål: 
Manning 2, Kakay 58. Lørdag 5. september 2020

Spilt for lukkede dører

Lumley, Kakay, Dickie, Masterson, Manning, Ball (Bettache 77), Carroll (Smyth 64), Osayi-Samuel, Amos, Chair, Oteh (Shodipo 77)