Av STIAN KARLSEN 

Forestillingen i Barnsley var flere hakk opp fra den flaue kampen hjemme mot Burton tre dager tidligere, men det var likevel nære på at vi hadde måttet reise tomhendte hjem. Da utlikningen kom tre minutter før slutt  var det lettelse mer enn glede som preget de drøyt tre hundre QPR-tilhengerne som hadde tatt turen fra London.

To endringer fikk fansen til å løfte øyenbrynene da lagene ble introdusert. Steven Caulker var plutselig inne i midtforsvaret igjen på bekostning av Darnell Furlong, og helt foran var Jamie Mackie satt opp som ensom spiss. Ved siden av seg hadde han Bright Osayi-Samuel på venstre kant. Dessuten var Mass Louongo på plass igjen, sammen med de to andre av våre de tre faste musketerer, Luke Freeman og Josh Scowen.

Som mot Burton var motstanderne best i første omgang. Det var lite bevegelse i QPR-laget, og unge Osayi-Samuel virker ikke klar til å spille på dette nivået. Han prøver og han vil, men får det ikke til, som det heter i et slitt rim. Steven Caulker på sin side var en mye mer positiv opplevelse. Et par enkle feil i begynnelsen kunne sendt ham ut av balanse, men han beholdt likevel roen og oversikten. Han var nest sist på Barnsleys mål etter 20 minutter, men skal ikke lastes for det. Han blokkerte et skudd, og det var bare uflaks som gjorde at returen spant ut i det farlige området og ble til en perfekt serve for Harvey Barnes.

Skuddet fra 20 meter var uansett en perle, ballen skrudde inn i Smithies venstre kryss fra litt skrå vinkel. Det ble nesten 2-0 da en lobb av en heading etter 36 gikk såvidt utenfor. Rangers produserte lite spill og enda mindre sjanser. Vi  kunne være fornøyde med at vi bare var ett mål bak ved pause, til tross for at Barnsley heller ikke akkurat briljerte.

Med Conor Washington inn for Osayi-Samuel, og senere med Matt Smith for Caulker og en mer tradisjonell firebackslinje bakerst, fikk Holloway oppjustert intensiteten i andre omgang. Vi spilte bedre og holdt et godt trykk, men likevel uteble utlikningen.  Vi ble snytt for en soleklar straffe etter 68 da Luongo ble ishockeytacklet i feltet. Australieren ble dyttet så hardt at han fløy over gresset, noe dommeren lot som om han ikke hadde sett. Videre ble vi blant annet servert en feilvurdering av Wszolek, et innlegg som kom en halv meter for langt inn til å treffe Washingtons hode, en herlig volley fra Bidwell som endte i nettaket og en heading fra Scowen like over. Også Matt Smith, som ble satt inn da Ollie tok ut Caulker og omorganiserte forsvaret,  hadde et par gode muligheter.

Laget ga imidlertid ikke opp, selv om mange på QPR-seksjonen bak den nordre kortsida gjorde det. Freeman utliknet til slutt på nydelig vis. Han gikk alene mot 20 meter og sendte et hardt langskudd som keeper Adam Davies på en god dag burde tatt. Heldigvis gjorde han det ikke.

Luke Freeman var som vanlig en fryd å se, og for andre kamp på rad klarte vår improviserte forsvarsrekke å holde motstanderne sånn noenlunde fra livet. Men det har vært mot nokså middelmådige lag vel og bemerke. Fulham på fredag kan bli en annen dans. Vi trøster oss med at om vi nå har fire på rad uten seier, så taper vi heller ikke mye. Vi er ikke lette å slå, det bør også naboene våre få erfare!

 

Barnsley-QPR 1-1 (1-0)
Mål: Barnes (20), Freeman (87)
10.920 tilskuere
Ca 300 bortefans

QPR: Smithies, Robinson, Baptiste, Bidwell, Caulker (Smith 74), Scowen, Luongo, Freeman, Osayi-Samuel (Washington 45), Mackie (LuaLua 76), Wszolek