God innsats med vanskelig utgangspunkt.

En minimal stall, et par ubeleilige skader og en gammel PL-proff sørget for at QPR ble slått ut i gruppespillet i årets supportercup. Laget gikk imidlertid ned med flagget til topps og leverte tre gode kamper til tross for et meget vanskelig utgangspunkt.

 QPRNorwaylogo_173x170

Av DAG HÅKON HELLEVIK

Utgangspunktet var en svært tynn påmelding, som et godt stykke på vei hadde sammenheng med at cupen ble flyttet vekk fra den opprinnelige datoen. Den ble avviklet lørdag 9, juni men skulle egentlig gått en uke tidligere. De ubeleilige skadene (strengt tatt er det vel sjelden skader kommer beleilig) rammet både blant de som hadde tenkt å komme og blant dem som faktisk kom. Vi hadde åtte tilgjengelige spillere til første gruppekamp, ni til andre og åtte igjen til tredje, og hadde vi da gått videre måtte vi ha spilt åttendedelsfinale med bare seks.


Hvis vi imidlertid flytter fokus fra alle de gode unnskyldningene til alle de spilte kampene,  så startet vi dagen med å tape 0-2 for Aston Villa. Dette skulle vise seg å være gruppas suverent beste lag. I andre kamp, mot Southampton, tok vi ledelsen da Martin Berger Oterholm fra langt hold lobbet over en uforsiktig Soton-keeper. Det holdt likevel ikke, ettersom motstanderlagets gamle PL-proff Claus Lundekvam utliknet ikke lenge før slutt.

 
Claus Lundekvam scorer for Southampton og utlikner til 1-1, et mål som skulle bli helt avgjørende for utfallet av gruppespillet. Eivind Vasstrand og Morten Fremstad irriterer seg over at ballen sniker seg inn nede ved stolperota, mens keeper John Arild Løken gleder seg stort!


Før siste kamp var situasjonen at QPR med 2-0 over Arsenal ville stått helt likt med Southampton, begge ville da hatt med 4 poeng og 3-3 i målscore. Med 3-1 eller bedre hadde vi gått forbi. Vi vant imidlertid bare 1-0 etter å ha sølt litt vel mye med sjansene. Det var Ola Hanstad som sørget for seieren, men det holdt altså ikke til andreplassen i gruppa og deltakelse i cupspillet.


Det  var likevel mye å glede seg over. Resultatene ble betraktelig bedre enn hva en bekymret manager Kåre Svang hadde fryktet på forhånd. Steinar Engebretsen gledet seg over seieren over Arsenal, hvor hans egen sønn spilte på det tapende laget. Steinar får nå fred i familietreffene i minst et år fremover. Keeper John Arild Løken gledet seg over scoringen til Claus Lundekvam, John Arild kunne jublende slå fast at han endelig fikk oppleve å slippe inn et mål fra en vaskeekte landslagsspiller og PL-proff, det hadde aldri skjedd ham før. Og hva laget som helhet angikk, kunne guttene konstatere at poengfangsten ble firedoblet etter at Kåre Svang forlot managerjobben etter de to første kampene. Vi sto med ett poeng da Svang av ukjente grunner snek seg ut stadionporten klokken 1100, men vi sto med fire poeng da gruppespillet var slutt klokken 1305. Vi kan derfor slå fast at Kåres prioritering helt åpenbart var de  riktige, noe vi antar at klubbledelsen legger seg på milten når neste sesong sparkes i gang om et knapt års tid.

 
Manageren holder taktikkprat før avspark. Ola Hanstad (med ryggen til) får her beskjed av Kåre Svang om å mannsoppdekke motstandernes midtstopper,  noe Olas bror Simen (nr to fra høyre) etter beste evne forsøker å forstå vitsen med.