Av STIAN KARLSEN

Sist gang QPR vant en tredjerundekamp på første forsøk (har gått videre etter omkamp!) i FA-cupen er nøyaktig 22 år siden. Nigel Quashie og Trevor Sinclair scoret målene da QPR vant 2-0 over Tranmere. For å gi enda et perspektiv på hvor lenge dette er siden, så var Ian Holloway QPR-spiller på det tidspunktet. Han spilte dog ikke oppgjøret mot Tranmere. 

Det var spenning rundt hvilke mannskap både Leeds-manager Bielsa og Steve McClaren ville mønstre. Begge lag stilte med en miks av faste spillere og unggutter som "bobler" rett rundt et eventuelt gjennombrudd. Begge managere ga signaler om at FA-cupen har en stor betydning og at ønsket om å gå videre var tilstede. Kanskje er ligaen hakket viktigere for Leeds enn for oss, og det ble tilslutt avgjørende? 

Ingram fikk oppskriftsmessig sjansen som keeper. Bidwell og Furlong fortsatte i forsvaret, mens Osman Kakay og Grant Hall fikk tiltrengt spilletid i det samme leddet. Cousins og Scowen har fått endel spilletid den siste tiden, men begge ble vurdert til å tåle trykket med denne cupkampen. Litt overraskende så spilte både Freeman og Eze fra start, noe som helt klart var et varsel om at McClaren mente alvor da han sa at kampen skulle prioriteres. Bright Osayi-Samuel på kanten fullførte midtbanen, mens Aramide Oteh fikk sjansen på topp. 

Underholdning fra første spark
Kampen åpnet med et smell. Før det var spilt 30 sekunder så var det millimeter unna scoring. Langt Leeds oppspill blir lagt til rette for spissen Roberts som klinker til fra 20 meter. Ballen går først i Matt Ingram sin høyre stolpe før den kryper langs krittlinjen og treffer den venstre stolpen for så å gå ut og bli klarert av QPR-forsvaret. Fru Fortuna var tilstede denne ettermiddagen. 

Stemningen for oppgjøret var satt. QPR skjønte alvoret og hadde store deler av spill samt sjanser den første halvdelen av omgangen. Osayi-Samuel var frisk og kunne/burde scoret minst ett mål. Han og Aramide Oteh utfordret Leeds-forsvaret gang på gang med sin fart og styrke. Etter 22 minutter skulle "belønningen" for presset komme. 

Straffescoring
Jake Bidwell blir lagt i bakken rett innenfor 16-meteren og dommeren peker på straffemerket. Vi støtter den avgjørelsen!  

Man skulle kanskje tro at hierkiet ville tilsi at Eze eller Freeman hadde vært naturlige kandidater, men  det var Aramide Oteh som tok ansvar som straffeskyter. Han sendte Leeds-keeperen mot sin høyreside og ballen midt i mål. 1-0 QPR!

Keepermat?
QPR skulle ikke være lenge i paradis. To minutter senere var lagene like langt. Scoringen kom etter et frispark fra 25 meter. Frisparket i seg selv var ikke spesielt godt. Ikke var det spesielt hardt og ikke var det spesielt godt plassert. Keepermat vil nok mange kalle det, men Matt Ingram måtte gi retur på skuddet og den finske forsvarsspilleren Aapo Halme satte inn returen. 

Matt Ingram imponerte dessverre ikke denne gangen heller. Er ikke pålitelig med ballen i beina, noe som lett skaper usikkerhet i hele det bakre leddet. Joe Lumley har en helt annen autoritet, selvtillit og kontroll når han står og vil være McClaren sitt førstevalg så lenge han er skadefri. 

Kampen var jevn fra 1-1 og frem til pause. QPR var totalt sett best, men det var heller ikke helt feil at det var uavgjort. 

Sjanserikt
Den andre omgangen var mye av det samme som den første. QPR det beste laget, men sjanser i begge ender av banen. Underholdningsverdien var god også etter pause. Det var liksom som om det lå noe stort i luften og at QPR hadde det lille ekstra som skal til for å vinne slike kamper. 

Det skulle vise seg at magefølelsen skulle stemme denne gangen.

Avgjørelsen
75 minutter spilt. Dødball fra Freeman og heading fra Bidwell hadde vi sett et par ganger tidligere i oppgjøret. På forsøk nummer tre så skulle den endelig lykkes for Jake Bidwell. Freeman-corner fra venstre betød utoverskru på ballen, Bidwell kommer i fart inn midt foran mål og knuser sin forsvarsspiller og setter ballen utakbart i høyre hjørne. Flott scoring og Bidwell fortjener å være i søkelyset en stund da han er en lojal spiller som alltid gjør jobben sin på en dønn solid måte. 

2-1. Vi begynte å tro på at 4 runde i FA-cupen er mer enn noe man bare har hørt om... 

Skuffende press
Det var faktisk litt skuffende hvor lite serielederen hadde å by på etter at QPR scoret. QPR var nærmere 3-1 enn Leeds var utligning. Nærmest kom Luke Freeman med sitt strålende frispark fem minutter før full tid. Fra drøye 20 meter curler Freeman ballen mot krysset. Han treffer bokstavlig talt krysset og ballen spretter ut igjen på banen. 

Strålende frispark. Dødballfoten til Luke Freeman er i en egen klasse om dagen og QPR henter mange poeng ved hjelp av den. 

Etter fire minutter tilleggstid blåser dommeren av kampen og for første gang på 22 år er QPR klar for 4 runde i FA-cupen. Det er deilig det!! 
 

Dagens mann
Igjen er det teamspiriten som er den mest fremtredende. Virker som om man kan rokere en hel del uten at det påvirker oss altfor mye. Vi er rett og slett veldig lite sårbare og, ikke minst, så har vi blitt et lag som det er utrolig vanskelig å klå seg på. Taper omtrent ikke kamper lenger... 
Steve McClaren har nærmest gjort det til en vane å bryte forbannelser og laget er, heldigvis, nesten ikke til å kjenne igjen. 

Ungguttene som ble prøvd gjør det som forventes og litt til. Innsatsen var upåklagelig både fra Oteh, Kakay og Osayi-Samuel. Moro også å se at Grant Hall gjør en veldig solid kamp i midtforsvaret og at Eze fortsetter fremgangen. Han var frisk i dag også. 

Denne kampen ga mange svar. På den negative siden av bekreftelser var Matt Ingram. At Steve McClaren valgte å gi Joe Lumley muligheten etter fire spilte seriekamper er mye av nøkkelen til at QPR befinner seg der de gjør per dags dato. 

Vi gir "premien" til Bright Osayi-Samuel denne gangen. For en kraftpakke av fart og vilje denne gutten er!! Pawel Wszolek skal jaggu kjempe for å beholde plassen sin  på dette laget fremover. 


QPR-Leeds 2-1 (1-1) 
Mål: Oteh (23), Halme (25), Bidwell (75)

QPR: