Av DAG HÅKON HELLEVIK

West Ham-direktør Karren Bradys forslag om å annullere fotballsesongen 2019/20 uten å kåre verken vinnere eller tapere er det ikke mange som tar alvorlig. Hun er så inhabil som noen kan få blitt. 

Mark Warburton på sin side deltok i et debattprogram på Sky sports mandag kveld, og hans forslag går ut på å ta støyten for årets problemer neste sesong. Marks utgangspunkt er at det er svært lite sannsynlig at det vil være mulig for de engelske ligaene å starte 4. april når den foreløpige nedstengningen er over. Derfor vil han sette en strek over resten av vårsesongen, legge all fotball på hylla til coronasituasjonen er under kontroll og så starte opp med de resterende 2019/20-kampene til høsten, for eksempel i oktober. Da kan 19/20-sesongen være over til jul og 20/21-sesongen kan avvikles med enkel serie fra nyttår og frem til mai. Med mindre det skjer flere katastrofer vil verden da være i gjenge igjen i august 2021.

12 Warburton.jpg

Karren Bradys innspill om å kansellere 2019/20 blir stort sett møtt med fnys, og det mye fordi hun representerer en klubb som har alt å tjene på nettopp det. West Ham ligger tre mål over nedrykksstreken og ville sett en slik løsning som en gave fra himmelen. Hva folk i Liverpool ville ment hvis de samtidig ble fraranet den mest suverene ligatittelen siden Preston i 1889 tør vi ikke tenke på en gang! Noe slikt ville vært så hårreisende urettferdig at det antakelig til og med finnes enkelte Man Utd-supportere som forstår at det ikke går an!

Det er selvsagt et par tekniske grep som kan gjøres for å avslutte sesongen slik den står i dag på en noenlunde rettferdig måte. En løsning kunne være at bare første halvdel av sesongen skulle telle, at det altså blir satt opp en tabell basert på det første møtet mellom alle lag i hver divisjon. Årets Championship snudde til jul, og per 21. desember var QPR nr 14 på tabellen med 23 kamper og 32 poeng. Derfra til å være nr 13 etter 37 kamper er ikke rare forskjellen. Hva de ville sagt i Stoke og i Wigan er en annen sak, de klubbene lå under streken før jul, men ligger over nå!

En mer komplisert måte å gjøre det samme på ville være å legge sammen resultatene i de tilfellene det er spilt to kamper, og la det sammenlagte telle som en. Ulempen med begge deler er at man ikke er sikret en likest mulig fordeling mellom tellende hjemme- og bortekamper, samt at turneringen ville blitt avgjort etter regler som er innført med tilbakevirkende kraft.

En løsning som faktisk blir diskutert er å stanse sesongen slik den står og la de beste i hver divisjon rykke opp uten at noen rykker ned. Det ville kanskje til og med Karren Brady gått med på! Liverpool vil da få mesterskapet sitt og Leeds og WBA vil få PL-status. Det ville betydd å spille neste sesongs Premier League med 22 lag, men 5 klubber kunne rykket ned i mai 2021 og man ville da vært i rute igjen. For å lette på programmet kunne PL-klubbene eventuelt droppet neste sesongs EFL-cup.

17 PL

Lengre nede i divisjonene ville en slik løsning ikke gjort så stor forskjell. Hvis to lag rykker opp til PL og to rykker opp fra League One vil Championship fortsatt ha 24 lag. Ulempen vil være at man fjernet Play-off, så taperne vil være de klubbene som ligger umiddelbart bak de som får lov til å rykke opp. I PL ville dessuten klubber som med knapp margin mister CL- eller Europaliga-kvalik også ha grunn til å føle seg snytt. En spekulasjon som trekkes inn er om klubber som måtte tape en opprykksmulighet på denne måten ville kunne saksøke ligaen, og i neste omgang hva et slikt søksmål ville kunnet føre til.

Hvis vi drodler videre på Mark Warburtons forslag vil det innebære en PL-sesong med 19 kamper i stedet for 38 og en Championshipsesong med 23 kamper i stedet for 46. En mellomløsning kan da være å dele tabellen etter full serie og la den øverste og den nederste halvdelen spille returkamper mot hverandre. Skottland og Sveits har slike serieordninger i dag. Da ville PL-sesongen bestått av 28 serierunder og Championship-sesongen av 34. Dette vil kunne fylle kalenderen dersom oppstarten av en ny sesong kan skje tidligere enn det Warburton forutsetter. Også for den norske serien burde et 2020-program basert på enkel serie, eventuelt en «1,5-dobbel» serie være et alternativ ettersom vi nå raskt nærmer oss datoen for den planlagte oppstarten.

Økonomien i et redusert kampprogram er en helt annen øvelse selvsagt. TV-kampene vil bli færre og TV-selskapene vil betale mindre, men fremfor alt vil klubbene som avhenger av direkte publikumsinntekter få en salig smell. Det gjelder de aller fleste både i England og andre steder, fra Championship og nedover. Det vil være interessant å se om spillerne går med på en «samfunnsdugnad», det er jo deres lønninger som fremfor noe annet driver utgiftene opp.

At sommerens EM måtte utsettes er så selvsagt at det knapt er verd å nevne. Da er det mer interessant hva UEFA vil gjøre med de ikke sluttførte CL- og EL-turneringene. Fra et praktisk ståsted bør ikke dette være så vanskelig. Vi er (nesten) fremme ved kvartfinalene, og det betyr at turneringene kan avgjøres på to uker ved hjelp av tre cuprunder basert på enkeltkamper. En slik kriseløsning bør det være mulig å få plass til i løpet av ettersommeren eller høsten.

Det vil imidlertid bety reduserte inntekter, og hvis det er noen vi tiltror evnen til å sette penger foran velferden til spillere og publikum, så er det pampene i UEFA og FIFA. Den som lever - og det er i dette tilfellet helt bokstavelig ment - får se.