Av STIAN KARLSEN

Leeds er definitivt en gammel storklubb, men har etter årtusenskiftet vært preget av økonomisk rot og kaos. Laget spilte mesterligasemifinale mot Valencia i 2000/01, men etter det var det var det bortimot bråstopp. 

Laget gikk ned på tredje nivå i 2007 og ble der i tre sesonger. De siste sesongene har Leeds vært et litt under middels championshiplag. 

Neil Warnock 
Neil Warnock er den store fellesnevneren foran helgens oppgjør. Han var i Leeds fra februar 2012 til mars 2013, etter at han ble sparket av Fernandes i QPR i 2011. Warnock hadde på langt nær like stor suksess der som det han oppnådde i QPR. Kanskje kan han være like glad for det i dag? 

I 2014 kjøpte nemlig italienske Massimo Cellino opp aksjemajoriteten i Leeds. Dette er en svært kontroversiell kar og man kan sammeligne ulla med det som vi var utsatt for under Briatore og Ecclestone for noen sesonger tilbake (sesongene 2007-11).  Cellino har liten eller ingen tålmodighet med managere og bytter dem ut akkurat når han føler for det, og styrer klubben med diktaturhånd.  

McDermott, Hockaday, Milanic, Redfearn og Rösler er managere som allerede fått føle italienerens vrede på de snart to sesongene han har vært på Elland Road. Nå er det Steve Evans som styrer skuta, men etter 0-1 mot Rotherham sist så begynner det å surne også der. 

Det gode mot det onde?
Med Cellino så er det, sett utenfra, intet annet enn rabalder, bråk, maktkamp og skattesnusk. Noe som er svært sammenfallende med hva vi opplevde på italiensk eierskap. Hva er det med fotball og disse italienerene? De er stort sett bare til plunder, heft og frustrasjon for oss supportere. 

Cellino klarer i tillegg ikke levere noen form for sportslig oppsving i den gamle storklubben, så vi kan bare forestille oss hva slags forhold han har til fansen. Forholdet er mildt sagt betent.
I motsetning til Cellino så brakte faktisk "våre" italienere oss tilbake til Premier League på mirakuløst vis. Det skal de faktisk ha, men ingen av oss ser tilbake på tiden med den historiske stoltheten vi egentlig burde ha følt. Den overskyggende "Faurlin"-sagaen var en stor malurt i begeret. 
 
Nå har vi eiere med stort sett gode intensjoner, men som har utvist en ufattelig dårlig vurderingsevne. Sportslig nedtur er konsekvensen av dette.  

Status
Sannheten er at QPR og Leeds per dags dato, sportslig sett, har kommet like langt, eller kort om du vil. Lagene er tabellnaboer på nedre halvdel og det skiller kun ett poeng lagene mellom i QPR sin fordel. Uansett hvem som kommer seirende ut på lørdag, så er det ingen tvil om hvilket regime som er å foretrekke. Sportslig suksess eller ei... 

Driften av QPR er til å stange hodet i veggen av til tider, men sammenlignet med Leeds så er vi for en mønsterklubb å regne. Stakkars Leeds sier nå jeg...

U R´sss