Av STIAN KARLSEN

Liten nedtur med exit i ligacupen i uken. Vi børster skuffelsen ganske enkelt av oss, og når vi leverer som dette i neste seriekamp så er vi alt annet enn bekymret.

Warburton fortsatte med 3-5-2 som laget spilte i den 2 omgangen mot Wigan, med stort hell. To endringer fra Wigan-matchen da Jordan Hugill og Toni Leistner startet oppgjøret, mens Mark Pugh og Josh Scowen var å finne på benken denne gangen.

QPR stilte med disse 11 fra start:
Lumley som ventet i mål, men trebackslinjen Hall, Barbet og Leistner foran seg. Manning og Rangel som vingbacker, mens Ball tok plass på midten i fraværet av Cameron og Amos sammen Eze og Chair i noe friere roller. På topp ble tospannet Wells og Hugill dannet. Det skulle etterhvert vise seg å funke greit det...

2[4].jpg

Litt famlende innledning
QPR stilte i den pastellfargede bortedrakten for anledningen. Den ble lansert som "Aqua-blue", men er da vitterlig lysegrønn!

Ingen av lagene fikk noe skikkelig tak på oppgjøret i starten. Wednesday hadde en heading ved Fletcher tidlig uten at den testet Lumley nevneverdig. Ilias Chair hadde QPR sitt første forsøk etter 13 minutter da skuddforsøket hans fra 15 meter gikk via forsvaret til corner.

Wednesday var ganske aggressive og prøvde å nekte QPR å spille seg ut bakfra. De hadde tydelig gjort hjemmeleksene og var klar over at Warburton har innført ballbesittende spillestil i QPR. Det ble for mye pumping langt, og litt for mye jaging etter dueller i 1 omgang.

Straffespark
Halvveis i de første 45 minuttene skulle Sheffield Wednesday ta ledelsen. Ingen av lagene hadde produsert noe annet enn halvhjertet fremfor mål frem til dette tidspunktet. En duell i feltet mellom Forestieri og Grant Hall gjør at dommeren peker på straffemerket. Reprisen viser at straffesparket er av den særs billige sorten.

Steven Fletcher er en rutinert herremann og sender Lumley til sin venstreside og ballen trygt til høyre. Ingen spesielt god start for våre gutter.

Ampert
Utover i omgangen ble det mange taklinger og tidvis svært ampert på Hillsbrough. 5 gule kort ble delt ut, tre til hjemmelaget og to til QPR. QPR var det beste laget, men slet med å komme til klare målsjanser. Wednesday slet med å stoppe venstresiden vår og måtte ty til ufine midler. Ryan Manning var mye involvert og var god i dette oppgjøret. Dessverre var det litt forutsigbart at alt skulle skje på vår venstreside og de klarte stort sett å temme det som kom av spede forsøk.

Ett unntak var etter 41 minutter da Nahki Wells blir spilt fri i 16 meteren. Fra skrått hold og 10 meter så avslutter drar han til med en "rapp" og overraskende avslutning. Westwood får testet reaksjonen og dytter ballen til corner.

1-0 til hjemmelaget ved pause. Det føltes litt urettferdig sett med blåhvite øyne.

3[4].jpg

Skade på skade
De 10 første minuttene av den andre omgangen var ballen knapt i spill overhodet. Taklingene satt fremdeles løst og spillerne lå mer på bakken enn noe annet. Man kunne likevel se konturene av at QPR tok tak, varierte mer i spillet og brukte begge kantene. Etter 51 minutter ble Nahki Wells spilt gjennom av Ilias Chair med en bortimot genial pasning. Kun en årvåken Westwood, som ruset ut, hindret Wells fra å sette utligningen.

Etter timen spilt så skulle endelig utligningen komme. QPR hadde bra intensitet i forsvarsspillet, gjenvant ballen på høyresiden. Rangel løfte ballen over en Wednesdayspiller ute ved krittlinjen og den havner hos Wells 10 meter inn på halvdelen til hjemmelaget. Jordan Hugill starter perfekt i bakrom og blir spilt fri strøkent av Wells. Førstetouchen hans er glimrende og tilrettelegger for at han kan gli forbi en utrusende Westwood. Han runder keeper og setter ballen sikkert i mål til 1-1. En deilig scoring på et viktig tidspunkt.

Hugill x 2
Jordan Hugill skulle ikke gi seg med det. Under fire minutter senere skulle han sende QPR i ledelsen. Denne gangen var det et gjennomspill på høyresiden. Hugill var offside, men gjorde det klart at han ikke var interessert i å forfølge ballen. Det gjorde derimot Ryan Manning som sendte ballen inn til Hugill som i mellomtiden hadde kommet seg onside i midten av banen. Innlegget fra Manning kom langs bakken og Hugill bare forlenget det elegant inn i det lengste hjørnet. Vi hadde snudd matchen!

Nå blir det et salig press mot QPR-målet i 25 minutter utbrøt kommentatorene på QPR+.

4[2].jpg

Presset uteble
Sheffield Wednesday virket litt paralysert. Massimo Luongo kom inn på midten, for hjemmelaget rett etter scoringen. Warburton gjorde også sitt første bytte da, når han erstattet Nahki Wells med Jan Mlakar.

Hjemmelaget klarte aldri å presse QPR hardt. Gutta fra London vant duellene og skaffet mange dødballer og innkast. QPR brukte kynisme og tid hver gang det bød seg og hjemmepublikummet var frustrert.

De var nært ved en anledning. En krosser fra Bannan gikk rett foran mål og på bakre stolpe kom innbytter Nuhiu skliende. Han klarte ikke få ballen på mål heldigvis. QPR var i realiteten nærmere 3-1 enn Wednesday utligning. Gutta våre kombinerte fint ved flere anledninger, og Ilias Chair var helt sjef på banen mot slutten av matchen. Ball og kroppsbehandling på høyt nivå sender motstanderlagets spiller i "pølsebua" omtrent hver gang. Eze fikk en bra mulighet 10 minutter før full tid da han ble spilt én-mot-én på straffemerket. Dessverre glir han når det skal vendes for å skyte fra svært god posisjon.

Drøying av tid
Seks minutter tillegg viste 4.dommeren når vi passerte 90 spilte ordinærminutter. Lange minutter... Ryan Manning og Jordan Hugill brukte alle triksene på drøying av tid, og lyktes med det. De ofret seg og skaffet dødball på dødball nede ved hjørneflagget. En siste dødball for hjemmelaget hjapl lite da Lumley plukket "frukten".

Vi vinner borte mot Sheffield Wednesday etter å ha snudd kampen. Det kostet blod, svette og tårer. Innsatsen som de elleve på banen legger ned er det rett og slett imponerende saker. Vi har gått økonomisk ut av sommervinduet i overskudd, og likevel ser vi bedre og mer solide ut enn på åresvis.  Mark Warburton, vi er i ferd med å forelske oss...

Superhoopen
Mange gode også denne ettermiddagen. Chair og Manning er nevnt i referatet, men denne gangen er det Jordan Hugill som gjør seg fortjent til "prisen". Jobber utrettelig på topp, møtende spiss, spiss som utfordrer bakrom, holder godt på ballen og en tøffing i duellene. Blør for drakta og scorer to fine mål. Kan vi forlange mer? Nei.  

Nå er han dessuten toppscorer i championship med sine fem mål (dog må han dele æren med tre andre...) 

U R´sss 

Sheffield Wednesday-QPR 1-2 (1-0)
Mål:
Fletcher (23), Hugill (60,64)