Jadda!

Før jeg hamrer ut kampfakta, vil jeg hoppe tilbake til stua i Rypefjord sånn cirka 1650-1700.
To gråhårete menn i sin beste alder innser at det verst tenkelige er i ferd med å skje. Bolton leder på "Fort" Brittania, og Manchester City leder 1-0 mot QPR. Stillheten rår. Gjesten reiser seg for å lufte hodet utendørs med en røyk. Husverten stirrer tomt ut i lufta med et klassisk 1000-metersblikk - altså ikke fokusert på noe som helst. Men tankene svirrer:

----------
Den onde
- Fan i h#%¤¤!!. Hvorfor følger du dette laget? Hvor i det søteste hel###¤¤! fant du logikken i dette, den dagen da du gjorde din livs tabbe - å følge et lag på grunn av sympati og en viss sans for form og farge. Dust!
Den gode
- Hallo! Fyren var jo bare et barn. Det er ikke enkelt å tenke framtidsrettet når man er 11 år. Vis litt hjerterom!
Den onde
- Haha! Altså, stakkaren ble på et tidspunkt voksen. Damer, jobb og andre ting som burde fått fyren på bedre tanker. Ingen hadde merket noe omhan hadde sneket seg over til et annet lag med større potensiale enn en klubb med blå tversoverstriper på brystkassa. Hvor idiot går det an å bli?
Den gode
- Har du hørt om lojalitet kompis? Hva betyr denslags for deg?
Den onde
- Har du hørt om vett, kompis? Det man tar i bruk når sannheten står skrevet med fem meter høye bokstaver og høyttalere som sender fornuften med 90 desibel inn i lillehjernen. Selv det klarte ikke denne unnskyldningen av en fotballsupporter å få med seg. Det er ikke håp for ham. Ikke fan!

.. ja, det var altså lett overdrevet tankegods fra noen trasige pauseminutter.

Kampen
Om vi spilte som kjerringer mot Chelsea, var det en helt annen skål mot divisjonens desidert beste hjemmelag. Forsvaret spilte som helter. Noen av verdens dyreste og best betalte stjerner på fotballhimmelen slet med å bryte gjennom.
Midtveis ut i omgangen slo det meg at Mark Hughes hadde valgt en perfekt plan. Mange stusset over benkingen av Adel Taarabt, og ikke minst å sette Shaun Wright-Phillips på fra start, men på en eller annen måte fungerte dette fint. Farta til SWP og Mackie på kantene bidro til tette linjer mellom midtbanen og forsvaret. Hvorfor gjorde du ikke dette tidligere Mr. Hughes?

Samme Wright-Phillips bedrev riktignok defensiv harakiri da han viljehandset (eller hva det nå var) like utenfor egen 16-meter etter 25. minutter. Bortsett fra dette, slet City med å komme gjennom et kompakt forsvar
På dette tidspunktet var vi allerede i festmodus. Stoke tok oppskriftsmessig ledelsen etter 13 minutter, noe som ga umiddelbar hvilepuls hos jumpy QPR-fans med ordet "pessimisme" risset inn i panna.

Det skulle ikke vare.

Bolton utligner
Sju minutter før pause scoret henholdsvis Manchester City og Bolton hvert sitt mål. Et slags skudd fra Pablo Zabaleta traff hanskene til Paddy Kenny, men glapp gjennom. I en høy bue dalte ballen inn mot krysset, og spratt ned mot streken igjen. Kenny fikk en hånd på ballen, men ikke tidsnok til å forhindre mål.
Med 1-1 i Stoke og 0-1 i Manchester kom nervene tilbake som en knust ølglass.
Noen minutter senere kom meldinga om at Bolton hadde tatt ledelsen i Stoke. En lompe av et skudd (eller var det et innlegg) klarte på merkelig vis å passere keeper Sørensen. Jamen sa jeg "Fort" Brittania.

2. omgang
Det tar av! Omgangen er knappe tre minutter gammel da Shaun Wright-Phillips fikser en assist som Cissé hamrer inn i nettet. Mål???! Skuddet er så hardt at målet løfter seg et noen centimeter.
City's seiersfest er satt på vent, og vår egen målkonge fortsetter med å score på bestilling.

Joey Barton
Gleden over å igjen være en PL-deltager neste sesong får imidlertid et kraftig skudd for baugen etter halvspilt 2. omgang. I en duell med Carlos Tevez planter Joey Barton en albue i ansiktet til argentineren. Dommeren får ikke med seg opptrinnet, men det gjør linjemannen. For 9-niende gang denne sesongen, får vi et rødt kort, og utligner dermed Sunderland's rekord.
Og Barton, han topper det hele med å sette kneet i en av City-spillerne før han går av banen. Kapteinen vår mister altså hodet i vår egen PL-finale. Håpløst.

Mackie overrasker - igjen
Utvisningen fører til at Hughes omrokerer laget. Cissé erstattes av Armand Traoré, noe som skal vise seg som et godt valg.
I det 65. minutt fosser Traoré fram på venstresiden. Det presise innlegget møtes av Jamie Mackie som stupheader ballen i mål. Jesus Kristoffersen, vi leder mot divisjonens beste hjemmelag!

Nervene setter inn hos det sjeik-eide milliardlaget, så kraftig at de begynner å slite kraftig med kreativiteten. Plutselig virker Manchester City ufarlige på eget gress - mot våre ti mann. Det utrolige er i ferd med å skje.
Ti minutter senere kommer meldinga om at Stoke har utlignet mot Bolton. Etter en halv times spill er altså rollene snudd opp ned. Intens lykke, og noe som nærmer seg fornyet kontrakt er i ferd med å realiseres.

Nervøse sluttminutter
Men fotballgudene har mange triks på lur, og venter til overtidsminuttene med å riste kortstokken i form av to kjappa scoringer til hjemmelaget.
Og mens Etihad går til værs i et av osean av lyseblått kaos, biter vi negler og venter på sluttsignalet fra Brittania stadium.
TV2s kommentator sier noe om at QPR-benken jubler vilt.

På dette tidspunkt har fotballkompis Anders Hove rømt TV'en og vandrer hvileløst ute i gata med sneipen enda mer rødglødende enn vanlig. Jeg åpner vinduet og kauker ut av full hals..... "Stoke!!!!". Anders innfinner seg rimelig raskt foran skjermen igjen.
Når kampen blåses av, høres 3.000 QPR-fans svakt gjennom en vegg av glede fra City-fans som har vunnet sitt første seriemesterskap på 44 år...

En ny epoke?
Det er ingen spøk å være QPR-supporter. Jeg var foran kampen mentalt forberedt på å ta turen ned i championship, og drev mentalhygiene i form av å drømme om en tur til Peterborough neste sesong (jeg har da tross alt vært i både Preston og Plymouth). Det blir det altså ingenting av, takk og lov.
Nå kan vi - for første gang på mange år - forberede en ny sesong med solide eiere, solid kapital og en klubbledelse med kapasitet langt utover det man kan forvente i en klubb av vår størrelse.
Klubbdirektør Philip Beard lovte denne uka en rekke nyheter-  om vi berget plassen. Jeg er voldsomt spent på hva han mener med dette.
Det som er sikkert, er at vi har bedre ting i vente enn det våre forrige eiere lovte oss.

Gratulerer med fornyet kontrakt folkens!
Lykken er å være QPR-supporter. Aldri et kjedelig øyeblikk.

Fakta
Manchester City - QPR 3-2 (1-0)
MC: Zabaleta 39, Dzeko 90+1, Aguero 90+3
QPR: Cissé 40, Mackie 66

Tilskuere: 48.000 (3.000 QPR-fans)

Rødt kort: Barton
Gule kort: Aguero, Bothroyd

QPR: Kenny, Hill, Taiwo, Ferdinand, Onuoha, Derry, Barton, Wright-Phillips, Mackie, Cissé (Traoré), Zamora (Bothroyd)
Ubenyttede reserver: Cernby, Gabbidon, Taarabt, Buzsaky, Campbell