Av ALLAN KLO

Redaktøren av Superhoops feirer dagen sammen med sin bedre halvdel Elsie på sin favorittrestaurant i Bariswil, omtrent midtveis mellom Bern og Basel. Mellom Europas høyeste fjell finner han tilstrekkelig ro til å pumpe ut det ene magasinet etter det andre, noe 600 medlemmer av QPR Scandinavia har konstatert hver sesong siden Dag Håkon begynte å skriver for blekka i 1998, og som redaktør siden 2004.

Tidlig ute
QPR-supporter ble han allerede i 1967, altså tidligere enn de aller fleste av oss her på berget.

- Jeg var 13 år i 1967 og fikk se en enspaltet notis i Adresseavisen med bildet av Mike Keen som holdt pokalen etter ligacupfinalen på Wembley. Jeg hang meg opp i klubbnavnet som jeg syntes var usigelig kult. Jeg ante ingen ting om hvordan draktene så ut eller hvilken by de spilte i, men i ettertid er jeg jo sjeleglad for at det ble London og ikke et bortgjemt provinsielt høl som Manchester eller Stockport eller noe liknende, forteller Dag Håkon, som besøkte Loftus Road for første gang tidlig på syttitallet.

Reiseglad
For de som kjenner den skandinaviske supporterkulturen rundt stadion, er Dag Håkon et kjent syn. Han reiser jevnlig over til W12 for å hente stoff til bladet, samt møte likesinnede.

- Jeg er ingen fotballanalytiker av fag, så jeg har evnen til å se en dårlig kamp uten å få lyst til å rive ned huset. Det er ille når vi taper selvfølgelig, men det sosiale rundt klubben, opplevelsen av stadion og av venner jeg har både i Norge og i London, oppveier for dårlig spill.
Jeg har dessuten blitt skikkelig glad i bydelen Shepherds Bush. Jeg har et fast hotell der hvor jeg alltid bor og jeg føler meg veldig hjemme.

- På minussiden har jeg vært med på bortetap i Cambridge og hjemmetap for Bury, men jeg har ikke vurdert overgang til verken ManUre, ManShitty eller Chelscum noen av gangene.

Vant pris
I vår ble Superhoops kåret til det beste bladet blant medlemsklubbene i Supporterunionen for Britisk Fotball (SBF). Et resultat som må tilskrives utrettelig arbeid for å forbedre et allerede godt produkt, og en 40-årig karriere som journalist.

- De siste 7-8 årene har jeg hatt en privatsituasjon som har gjort at jeg har hatt tid. Da blir en slik hobbyjobb mer gøy enn stress. Det er moro å kunne lage et blad som med årene har blitt bedre både i trykk, innhold og sidetall. Hovedårsaken er selvsagt at klubben har vokst så mye i medlemstall at vi nå har økonomi til å betale litt feitere trykkeriregninger, forteller Dag Håkon.

Cupfinaledrøm
- De fleste supportere drømmer om ett bestemt øyeblikk som vil oppfylle alle fotballdrømmer. I din drøm med QPR- hva ser du?

- Det må være en cupfinale. De fleste supportere har hatt en downperiode hvor de ikke har fulgt så nøye med. Min var på 80-tallet. Jeg så ingen kamper live mellom 1978 og 1987, og da vi spilte Wembley-finalene i 1982 og 1986 gadd jeg ikke så mye som å slå på fjernsynsapparatet.
En annen drøm er å bo i London gjennom en hel sesong. Det er imidlertid litt enklere å gjennomføre, det kommer fruen og jeg til å gjøre om ikke så lenge, avslutter redaktøren i Superhoops.

Dag Håkon Hellevik er en notorisk statistikkekspert, noe som ofte preger mange av konkurransene han arrangerer i bladet og på qpr.no. Derfor passer det bra å vise til en ganske så spesiell statistikk knyttet til bursdagsbarnets egen fødselsdato.

Etter at Dag Håkon ble født i 1953, har QPR spilt kamp ved 16 anledninger på denne dagen. Totalen er 12 seire, 1 uavgjort og 3 tap. Intet mindre.