Av GERRY FRANCIS

Han har ledet troppene i supporturneringa i mange år, og han har brukt utallige timer på å klistre konvolutter, sende ut medlemskort og medlemsblad. Han er en entusiast av det rette slaget som gir ordet lojalitet en mening. Med tanke på at vi er flere hundre QPR-supportere som har valgt den smale fotballsti, er det ildsjeler som Kåre som holder oss sammen.

Neida, vil han si. Dette er teamwork.
Selvsagt, men man må ha en fyr på toppen for å kunne stå samlet, kanskje spesielt i motgang. Og det vet jo vi ingenting om...

Et eksempel på hvordan oppofring rundt andres ve og vel kan gi seg utslag:

24. mai 2014. Wembley. Playoff og alt det der.
Kåre hadde hovedansvaret for billettfordelingen til en viss kamp mot Derby County. Ikke så rent få norske QPR-supportere ville til Wembley, og klubblederen hadde med sine røde telefon med direktelinje til billettkontoret i W12 klart å skape samarbeid av det sjeldne slaget.

Situasjonen førte til et komplisert puslespill, der Dag Håkon Hellevik og m.fl. fikk ansvaret for utdeling av billetter.
Kåre dukket opp utenfor Wembley ,med kone og barn på slep - med ett spørsmål:

- Har alle fått billetter?

Svaret var ja. Fyren fra Hønefoss reagerte med en kombo av kneppede hender mot himmelen og en tåre i øyekroken. Dette sier en hel del om hvor hjertet står hos frontfiguren hos klubblederen vår.

Men ikke alt er bare velstand...

Redaksjonen har fått meldinger fra emigrerte QPR-supportere som reagerer på at Kåre har falt av som en solid kandidat til legendestatus som banehopper.
Det startet bra på 80-90 tallet, deretter har det gått i sirup.

De siste årene har han blitt forbigått av en eks nordlending, reservetrønder, wannebe søring og senest importert borger av Sveits, som sender en spesiell hilsen på denne dagen.

Dette er riktignok en digresjon på en dag da vi bør reise oss, heve glasset og gratulere en topp fyr med 50-årsdagen.

Hurra!

Dette er opptak fra supporterturneringa 2010.