Av STIAN KARLSEN

Endelig var landslagspausen over. Nå skulle vi endelig legge bunnstrid og nedrykksprat bak oss ved å banke nestjumbo Bolton på Loftus Road. 

Steve McClaren gjorde fem endringer siden sist. Blant annet fikk målscorerne mot Hull, Hemed og Scowen fikk sjansen fra start. Geoff Cameron måtte stå over på grunn av sykdom. 

4-3-3-oppstillingen ble da som følger: Joe Lumley; Rangel, Hall, Joel Lynch, Jake Bidwell; Scowen, Massimo Luongo, Luke Freeman (kaptein); Pawel Wszolek, Hemed, Osayi-Samuel.

Første omgang ble ikke den største opplevelsen, selv om QPR utgjorde den største trusselen offensivt og hadde mest besittelse av ball. Den første avslutningen kom fra Freeman i det 10 minutt da skuddet hans fra 16 meteren gikk like utenfor. 

Bortelaget fikk sin første mulighet fra langt hold ved Sammy Ameobi, men Joe Lumley hadde god kontroll på skuddet. 

QPR kom nærmere etter 22 minutter da Scowen traff på utsiden av venstre stolpe etter en Freeman corner som tilslutt falt gunstig for Scowen. Det var nært...

Freeman selv prøvde seg også ved et par anledninger uten å lykkes helt. Bolton-keeper Remi Matthews ble ikke satt på de største prøvene og hadde god kontroll på det som kom. 

Dermed var det duket for at Bolton skulle ta ledelsen ti minutter før pause. Joe Lumley holdt headingen til Magennis ute, men Buckley kneet ballen inn fra tre meter. 

Under til pause så hadde QPR en jobb å gjøre i den andre omgangen. 

BOL3.jpeg

Kun minutter inn i den andre omgangen måtte Grant Hall forlate banen haltende. Toni Leistner kom inn. QPR presset bortelaget ute å skape all verden, og etter timen spilt fikk man et varsel da Ameobi ble spilt gjennom og prøvde å finne en medspiller i etterkant. Etter stort kaos i de bakre rekkene så fikk QPR tilslutt klarert. 

Etter 62 minutter oppstod en merkelig situasjon. Matt Smith skulle på banen og det ble annonsert at Wszolek skulle taes ut. Hjemmepublikum var ikke fornøyd med dette og viste det med all tydelighet og buing. Wszolek hadde vært balnt hjemmelagets beste spillere. McClaren tok tilsynelatende hensyn til buingen og forandret bytte til at Angel Rangel skulle taes av banen. 

Bolton kom fryktelig nært fem minutter senere da Ameobi og Buckley kombinerte. Sistnevnte avsluttet i tverrliggeren før Lumley plukket returen. 

Advarslene var gitt og etter 71 minutter så kom 2-0. Ameobi avsluttet, Lumley ga retur og Connolly skled inn dobling av ledelsen. Det er krise... 

QPR kjempet for å komme tilbake. Nahki Wells hadde kommet på banen rett før 0-2 og bidro til litt mer fart offensivt. Etter 77 minutter kunne reduseringen kommet, men en god Matthews i Bolton-buret reddet begge forsøkene fra Wells og Osayi-Samuel. 

Reduseringen skulle QPR få etter 81 minutter. Nahki Wells gjorde jobben strålende da han curlet ballen inn i det lengste hjørnet fra høyresiden av 16-meteren. Skulle vi  klare å komme tilbake fra 0-2 igjen? 

Luongo prøvde seg, men Matthews reddet strålende. Det samme gjorde Freeman, men desperate Bolton-spillere ofret seg og ville mest i dette oppgjøret. Til tross for fem tilleggsminutter så ble det ikke poeng på våre gutter denne gangen. 

Vi har åtte poeng ned til Rotherham med syv kamper igjen. Dette går nok helt fint, men det som er bekymringsfullt er hvor svake vi fremstår for tiden. Vi styrer oppgjøret mot Bolten, greit nok, men taper. Bolton er nest sist og så godt som fortapt i tillegg til å være på randen til å opphøre sin egen eksistens. Bolton er middels Leaguo One i kvalitet for øyeblikket. 

Pokker så irriterende å tape slike kamper og nå venter Norwich borte på Carrow Road. Det er et fryktelig bra lag for øyeblikket, og vanskelig å se at vi kan komme derfra med poeng. Sannheten er at alt annet en stortap vil være overraskende. 

...men da slår vi selvsagt tilbake

U R´sss

QPR-Bolton 1-2 (0-1)