Av STIAN KARLSEN

QPR kom til oppgjøret fra en heller begredelig FA-cup exit mot Blackburn i helgen. Reading tapte, som forventet, mot Manchester United på Old Trafford i helgen, men har vist strålende form i serien den senere tiden og klatret helt opp til 3.plass på tabellen.  De fleste hadde nok tippet hjemmeseier i dette oppgjøret.

QPR trives ofte som en nederlagsdømt underdog, og det skulle vise seg å slå til dene aftenen. Det til tross for at oppgjøret ble sendt direkte på televisjonen. 

Fire endringer
Holloway gjorde, som han lovte, flere endringer fra oppgjøret mot Blackburn. ALex Smithies var tilbake i buret og hadde en treer foran seg med Onuoha, Hall og Lynch. Darnell Furlong, som er tilbake fra låneopphold i Swindon, hadde vingbackrolle på høyresiden i fraværet av James Perch (syk) og på motsatt side hadd Holloway gitt Bidwell fornyet tillit. 
Luongo, Manning og Wszolek utgjorde midtbanen og på topp var det Mackie og Sylla som skulle utgjøre en trussel. 

Best frem til scoringen 
Reading hadde den første muligheten etter fire minutters spill, ved McCleary, men skuddet gikk over mål og etter dette så var det QPR som var det farligste laget i en lang periode. Etter brukbare sjanser fra Mackie og Sylla så skulle kampens eneste scoring komme etter 27 minutters spill. En offensiv Wszolek fosset ned på høyresiden og slo ut til Manning sentralt ved 16 meteren. Pasningen fra Manning til Mackie på bakre stolpe var av det geniale slaget og åpnet Reading-forsvaret fullstendig. Mackie fikk en enkel oppgave med å omsette krempasningen i scoring fra kloss hold. Mackie`s feiring foran hjemmesupporterne falt ikke i smak ettersom Jamie spilte 32 kamper for klubben, på lån fra Nottingham Forest, i sesongen 2014/15. Det betød lite for de 963 bortesupportene som i ekstase kunne synge "Walking in a Mackie wonderland" av full hals. Ekstase!

Strålende spill, vakkert løpt fri av Mackie og en vidunderlig pasning av Manning. Et lite øyeblikks magi som det er lenge siden vi har sett fra våre helter i W12. En helt fortjent ledelse.

og best etter scoringen... 
Mackie hadde fått blod på tann av scoringen og var svært nær og sette sin andre for dagen få minutter etter den første. Markkryperen fra 15 meter strøk centimeter uten stolpen til Al-Habsi i Reading-buret. Wszolek var en konstant plage for Reading-forsvaret og fikk en gylden mulighet noen minutter før hvilen. Han kom seg forbi Al-Habsi, men ble nektet av Reading-forvarer Van Den Barg.

Gutta kunne gå i garderoben med hodet høyt hevet etter en dønn solid omgang. 

3.jpeg

Oppturen fortsetter 
Kunne dette fortsette i de siste 45 minuttene også?
Defintivt. 

QPR kjørte kampen og var svært nær allerede rett etter avspark da et Wszolek innlegg endte med centimetere fra en Sylla-scoring. Sylla skulle få sjansen igjen litt senere og igjen var det Wszolek som satte ham opp etter et strålende raid. Al-Habsi og Moore fikk såvidt reddet situasjonen for hjemmelaget. 

Bidwell reddet QPR med en strålende takling på Reading sitt farligste forsøk etter timen spilt. Smithies kunne lett plukke opp "frukten" av taklingen. 

Sjansebonansa
Midtveis i omgangen jaget QPR dobling av ledelsen. Det var farlig hver gang man nærmet seg Reading-målet, og hjemmelaget må ha følt seg sterkt presset. Mackie, Sylla og Lynch hadde alle gode sjanser uten at det ga resultater. 

Da ender det ofte med scoring i motsatt ende av banen, og det var det svært nære å gjøre etter 70 minutter. Kermogant raget høyest i QPR-boksen og headingen hans gikk via tverrligger og over. Det var nært! 

LuaLua fikk sin debut da han kom inn for Sylla etter 73 minutter, og kom til et godt forsøk omtrent umiddelbart. Al-Habsi var med på notene og reddet komfortabelt. 

4.jpeg

Siste forsøk
Reading kom til en stor sjanse til før kampen var over. Med syv minutter igjen var igjen Kermogant best i luftrommet inne i feltet. Headingen var ikke hard og ballen "hang i luften" i en evighet mot det lengste hjørnet til Smithies. Heldigvis så havnet den på utsiden av stengene med en hårsbredd.

Manning, som hadde en strålende match, ble byttet ut til fordel for Michael Doughty med fem minutter igjen. Doughty har sammen med Furlong vært utlånt til Swindon og skal være en spiller Holloway er "fan" av. QPR fikk det ganske komfortabelt i sluttminuttene og kunne strekke hendene til værs da dommer Langford blåste av oppgjøret. 

Hva har skjedd?
Kan det være mulig å variere så til de grader i prestasjonene fra kamp til kamp? Fra en håpløs forestilling på lørdag til årsbeste og til tider strålende spill fem dager senere. Er det FA-cup og QPR det hviler en forbannelse over? 

Uansett så tar Holloway og QPR sin tredje strake seier i ligaen og plutselig ser ting atskillig lysere ut. Wszolek ser ut som en million dollar, organiseringen ser fornuftig ut, Mackie er "den spilleren vi husker" og Manning styrer midtbanen som om han aldri skulle ha gjort annet enn å spille førstelagsfotball. 

Sistnevnte får bestemannspremien denne matchen. Pasningen på scoringen er noe av det vakreste og kuleste man har sett av en QPR-spiller på år og dag! 

U R´sss

5.jpeg