Av STIAN KARLSEN
Uavgjort hjemme mot Watford lever vi helt fint med. Motstanderen kommer etter alt å dømme være med å kjempe blant de aller øverste i divisjonen. At vi hadde trengt og kanskje fortjent alle tre poengene er en annen sak.
Warburton har til nå denne sesongen vært ganske så forutsigbar i sine laguttak. Det var ikke sjokk over uttaket denne gangen heller, men noen overraskelser dukket opp. Dickie hadde pådratt seg en liten skade og var ute av troppen, mens Dom Ball ble funnet i en overraskende offensiv rolle.
Bakover var det lite som overrasket ettersom Dickie var borte. Dieng stod i mål og hadde Wallace, Kane, Masterson og Barbet foran seg. På midten var det Cameron og Carroll som skulle ha kontroll bak den mer offensive trioen Ball, Chair og Osayi-Samuel. På topp var Bonne foretrukket fremfor Dykes denne gangen, trolig på grunn av at han har landslagskamper i beina.
Verst tenkelige start
Kampen var kun tre minutter gammel da QPR kom under. Watford fikk corner fra vår høyreside. Den ble slått kort til svenske Sema som la inn med sin venstrefot mot første stolpe. Conor Masterson møter ballen og skal klarere knallhardt. Han sparker i «løse lufta» og finter ut alt og alle bortsett fra Wilmot som er påpasselig og dytter ballen enkelt over linjen.
Komikveld og hårreisende forsvarsspill. Nok en gang blir vi straffet på dødball mot oss. 0-1.
Peanøttene satte seg i vrangstrupen…
Jobbet seg inn
Det var ingen tvil om at dette kom til å bli en utfordring og jobb i motbakke derfra. QPR tok likevel tak i kampen og klarte etter hvert å spille ball. Watford var tålmodige med mange folk bak ballen og satset på kontringer.
Det skulle vise seg å bli en underholdende omgang fotball. Macauley Bonne kom til et par gode muligheter på heading, Dom Ball fikk en god mulighet da han ble satt opp av Chair på 7 meter uten å få ordentlig klem på avslutningen. Chair hadde for øvrig også en lekker fremspilling av Bright på høyresiden som nær endte i et selvmål. I tillegg hadde Barbet sitt beste frispark med venstrebeinet i QPR-trøya. Fra 22 meter så gikk suseren kun centimeter på utsiden.
QPR så ut som de hadde en plan i spillet og hadde fortjent en utligning, men Watford var langtfra ufarlige når de kontret. Etter 42 minutter var det nært at de lyktes da de satte fart ved Pedro som spilte løs Sarr på høyresiden slik at han kom alene mot Dieng. Dieng holdt seg stor, tvang Sarr til å avslutte i det korte hjørnet og var raskt nede med sin venstre hanske. God redning.
0-1 til pause var naturlig nok bortelaget mest fornøyd med.
Ikke like underholdende
Den andre omgangen ble ikke like underholdende som den første, i alle fall ikke for den nøytrale seer. Helt uten høydepunkter var det likevel ikke.
Først gjorde Mark Warburton et dobbeltbytte etter 55 minutter. Bonne og Ball ut, Dykes og Willock inn.
Osayi-Samuel vinner et frispark på høyresiden etter timen spilt. Innsvingeren fra Carroll ender på bakerste stolpe hos Masterson som header den i tverrliggeren og over. Masterson er nære ved å gjøre opp for «brøleren» i innledningen.
Utligning
QPR spiller ball mot et stadig solid og godt organisert Watford. Det blir stadig lenger mellom de gangene man kommer til avslutning.
Etter 76 minutter så skulle det endelig lykkes. Det var en tålmodighetsprøve og ballen ble flyttet mye på tvers, men plutselig stemte bevegelsene. Dykes møtte en pasning med ryggen mot mål på 20-25 meter. På sin første touch spilte han fri Ilias Chair som fikk ballen på sin foretrukne fot, venstre. Han gjør ingen feil og setter ballen sikkert i det lengste hjørnet.
1-1 og like langt.
Burde hatt tre poeng
Etter scoringen er det ingen tvil om at QPR var mest misfornøyd med poengdeling. Først skaffer Kane et hjørnespark på noe som ser ut som en hands (og dermed straffe) på en Watford-spiller. Den påfølgende corneren ender med at Barbet dunker i bakken i feltet. Dommeren blåser utrolig nok frispark for Watford. Reprisen viser en soleklar trøyeholding og straffe.
Deretter får QPR en scoring annullert, korrekt dessverre, etter strålende spill. Adomah har kommet inn og er med i oppbyggingen og det ender med et innlegg som er millimeter for høy for Dykes. Han velger i beste Maradona-stil og slå ballen inn med hånda, men blir i motsetning til argentineren i 1986 avslørt for sitt forsøk på juks.
Da dommeren blåser av matchen er det blandede følelser etter 1-1. Dette kunne endt begge veier, men nærmest tre poeng var våre gutter!
U R´sss
QPR-Watford 1-1 (0-1)
Mål: Wilmot (3), Chair (76)
