Av STIAN KARLSEN

En endring på laget siden lørdagens seier mot Preston. Jordan Hugill på benken denne gang og ble erstattet av Luke Amos. 

Det betød dette laget: Joe Lumley med backfireren Manning, Hall, Leistner og Kane foran seg. Cameron fortsatte i sin rolle som ryddegutt foran de fire sammen med Luke Amos denne gangen. Eze, Pugh og Osayi-Samuel på midten som støtte til en ensom Nahki Wells på topp. 

Bir Lag.jpeg

En kjøling aften i Birmingham. Kampen skulle på papiret bli svært jevn da begge lag stod med 29 poeng og 8-5-8 som fasit før oppgjøret. Birmingham best hjemme og QPR gode på bortebane hittil denne sesongen. 

Referat?
Det er rett og slett litt lite å referere til fra matchen. For oss inhabile er dette selvsagt et høydepunkt, men for den nøytrale seer så skulle man tro at dette er en match med en klokkeklar toer på terningen. Ene og alene på grunn av soloprestasjonen til Bright Osayi-Samuel midtveis i den andre omgangen. 

Førsteomgang
Så godt som kjemisk fri for målsjanser. Begge lag preget av upresist pasningsspill og altfor liten bevegelse foran ball. Minst dårlig var Birmingham, og det sier litt da Lumley aldri var i aksjon i løpet av 45 minutter. Beste forsøket hadde hjemmelaget da Bela dro seg inn i feltet etter drøye halvtimen spilt. Fra skrått hold 14-15 meter avsluttet han like utenfor det lengste hjørnet til Lumley. 

0-1, Grant Hall
Ledermålet til Grant Hall smakte fortreffelig på overtid av den første omgangen. Den oppsummerte litt omgangen også, da det var klønete forsvarsspill og tilfeldigheter som gjorde at ballen tilslutt havnet i mål. 

Eze med frispark inn i feltet. Mye frem og tilbake før ballen spretter til Hall på 5-6 meter. Gjennom ei klynge av spillere tupper han inn ledelse til QPR. Smaker like godt uansett! 

Bir Hall scoring.jpeg
Bir HT.jpeg

Samme fortsettelsen
Birmingham gjorde et forsøk etter pausen. Laget hadde mye ball, men kom aldri lenger enn til 16 meteren. Det nærmeste de kom utligning før 0-2 var ei lompe fra 18 meter som Lumley hadde god tid til å legge seg ned på gressmatten å plukke. 

Høydepunktet
Det store høydepunktet i matchen kom etter 67 minutter. QPR vinner ballen på egen halvdel og Pugh spiller på Osayi-Samuel fremdeles godt inne på egen halvdel. BOS setter på turboen og forserer forbi sin markering. 60 meter senere legger han ballen til rette på venstrebeinet og klinker den opp i det korteste hjørnet. 

Deilig heroisk innsats som belønnes fullt ut. Herlig Bright! 

IMG_0750.MOVIMG_0750.MOVIMG_0750.MOV

Full kontroll
Publikum begynte å forlate stadion ganske tidlig. De hadde tydelig ingen tro på at hjemmelaget skulle klare å komme tilbake. De hadde da også rett... 

QPR kontrollerte i stor grad kampen etter 0-2 scoringen, og var nærmere 0-3 enn hjemmelaget en redusering. Eze kjørte en lekker tunnel for showets skyld og innbytter Hugill var sulten på scoring. Faktisk så sulten at han overså to lagkamerater i bedre posisjoner på en kontring. 

5 sekunder før dommeren blåste av etter 4 ekstra minutter så fikk hjemmelaget sin beste mulighet ved innbytter Jutkiewicz som fikk vendt opp i feltet og avsluttet fra 12 meter, men igjen var det enkel keepermat for Lumley. 

Fotball er rare greier. Fra å gå 19 kamper uten å holde nullen, så har vi nå altså to ganger på rad klart kunststykket å gå av banen uten å slippe inn mål. Vi har da ikke gjort så veldig mye annerledes heller, men det viser hva selvtillit betyr. 

Er det en Grant Hall som begynner å vise form som er forskjellen? Han var i alle fall banens beste spiller denne kvelden, uten at det er noe han kommer til å skryte av etter karrieren!! 

U R´sss

Birmingham-QPR 0-2 (0-1)
Mål:
Hall (45+1), Osayi-Samuel (67)