Av DAG HÅKON HELLEVIK

Det er noe naturstridig over laget vårt for tiden. 13 poeng av de siste 15 mulige, og fire seire med null baklengsmål. Det holder ikke å klype seg selv i armen lenger, her må vi bite, og det hardt!

Vi dominerte ikke denne kampen, langt der ifra. Aston Villa hadde det meste av ballbesittelsen, og ble nesten belønnet allerede i det tredje minuttet da John McGinns skudd strøyk forbi stanga. De store sjansene uteble imidlertid, til tross for at 20 av de 22 spillerne lot til å ha slått leir på vår banehalvdel. Vår beste sjanse den første halvtime kom i form av et skudd fra Freeman som Ørjan Nyland måtte redde, og deretter i form av en soleklar straffesituasjon som dommeren (og ikke minst linjemannen) av ubegripelige grunner lot passere. Neil Taylor hang som ei gjedde på kroken i armen til Pavel Wszolek, og ingen skal fortelle oss at ikke assistenten på samme side kunne se det!

Ergrelsen forsvant imidlertid et par minutter senere da samme Wszolek kom alene igjennom på Geoff Camerons glimrende gjennomspill. Skuddet gikk i tverrliggeren, ned bak streken, opp i tverrliggeren igjen og ut. Heldigvis så ikke bare tv-kameraene, men også dommeren, at ballen hadde vært en god halvmeter over linja.

Sjansene fortsatte i andre omgang, og selv om det heller ikke nå var veldig mange av dem var kampen likevel både intens og spennende. Tammy Abraham kunne gjort 1-1 i minutt 48 da han pirket et glimrende slått frispark på utsiden av stolpen, mens Eze kunne gjort 2-0 fem minutter senere da et skudd fra distanse traff en forsvarer og rikosjetterte over mål.

Joe Lumley gjorde en god prestasjon da han slo unna et skudd fra Yannick Bolasie i minutt 67. Han var imidlertid helt i ørska ved en anledning i første omgang da han med største selvfølgelighet sto og så på idet et frispark fra Jack Grealish traff klokkerent i stolpen. Hadde ballen gått noen centimeter lengre til venstre  ville vi husket dette som en keepertabbe fullt på høyde med de beste i utlandet!

Villa hadde suverent mest ball og vi lagde suverent flest frispark, men den viktige skuddstatistikken var temmelig jevn. Selv om det kan være en påkjenning å se motstanderne trille ball i 90 minutter, så var dette en kamp preget av at vi hadde god defensiv kontroll. Det er vi ikke akkurat vant med, og det forteller mer enn noe annet hvilken forvandlig laget vårt har gjennomgått siden tsunamien traff oss på The Hawthornes i august.

Leistner fyller skoene til Onouha og vel så det. Lynch og Bidwell har hevet seg med flere meter siden forrige sesong og kriseløsningen Angel Rangel kan gjøre det svært vanskelig for Darnell Furlong å ta tilbake sidebackplassen han mistet da han skadet seg i sommer. Vi kjempet i taklingene, vi vant de viktige defensive duellene, og ved en anledning var det Tomer Hemed som leverte en livsviktig hodetouch og klarerte en farlig situasjon i eget felt. Opp med handa den som noen gang så Adel Taarabt gjøre noe slikt!

QPR - Aston Villa 1-0 (1-0)
Mål: Wszolek 38

Fredag 26. oktober 2018

16036 tilskuere

QPR: Lumley, Rangel, Leistner, Lynch, Bidwell, Cameron (Scowen 70), Luongo, Wszolek, Eze (Smith 90), Freeman, Hemed (Wells 62)

Gule kort; Lynch, Luongo, Wszolek