Av STIAN KARLSEN
Det var i utgangspunktet en utrolig vanskelig bortekamp mot et Brighton-lag som jager opprykk. Hjemmelaget inntok tabelltopp etter seieren mot QPR denne ettermidagen.
En vanskelig match ble bortimot umulig allerede etter 10 minutter da Sam Baldock fikk ballen, parkerte Onuoha med to enkle touch, og banket ballen i mål bak en sjanseløs Smithies fra 16 meter.
Spillemessig var ikke førsteomgang det verste som er prestert, men den vaksinen Holloway har gitt gutta mot å score ser ut til å ha langvarg effekt. Det bortimot umulige ble utopisk når Luongo fant ut at han skulle sette inn en susende sklitakling i eget felt noen minutter ut i den andre omgangen. Glenn Murray hadde tydligvis knekt "Smithies-koden" på straffespark og satte ballen sikkert i nettet.
Tvilsomt rødt
Fem minutter etter 0-2 så blir det helmørkt når Onuoha ble meget tvilsomt utvist etter å ha "taklet" som sistemann. Typisk for et QPR-lag fullstendig blottet for selvtillit og flyt, men noen påvirkning på kamputfallet hadde utvisningen neppe.
Etter 68 minutter avsluttet Anthony Knockaert marerittet etter å ha snurret rundt med QPR forsvaret og avsluttet "gjennom" Smithies. Den burde nok vår sisteskanse ha reddet, uten at vi kaller det keepertabbe.
9 år og status quo
Med dette tapet er QPR på 20 plass og tre poeng over nedrykksplass. QPR har ikke vært lenger nede tabellmessig siden jula 2007, og det er lite som tyder på at det blir annet enn en kamp mot nedrykk resten av denne sesongen.
Vi er rett og slett pinlig svake i det offensive spillet og Tony Fernandes kommer neppe til å tømme lommeboka i januar for å redde den situasjonen. Vi har tross alt en uavklart Financial Fair Play-sak hengende over oss også gjennom dette overgangsvinduet. Det ser rett og slett ut som om vi er inne i en blindgate uten snuplass.
Flere bekymringer
La oss stikke fingeren i jorda og se på hva dette laget har prestert frem til jul denne sesongen. Tallene viser én trepoenger på de siste 10 matchene. Første kampen til Holloway mot Norwich er eneste lyspunktet man kan finne de siste par måndene.
Riktignok har vi en seier mot Fulham, men den kan best betegnes som et kaldblodig ran på høylys dag. Ser man bort fra den seieren og innledningen av sesongen med to seire på de to første kampene så befinner man seg nå på Rotherham-nivå. (Rotherham er divisjonens desiderte bunnlag)
Vi har jo også tapt mot Rotherham i denne perioden, så per dag dato så er vi i alle fall ikke bedre enn hva tabellposisjonen tilsier.
Sacked in the morning
Selvsagt kom tilropene rettet mot Holloway etter tapet mot Brighton. Noen vil ha hodet hans rullet etter at han har ledet laget syv kamper. Fasiten er nedslående med seks tap og kun én seier. Likevel kan ikke galskapen med managerbytter fortsette. Holloway MÅ gis tid og viktigere enn noen gang er det at fansen står bak manageren og laget.
Det er sannelig ikke lett å stå for de valgene man tar her i livet. Spesielt ikke valget av fotballklubb. Det virker så himla mye enklere å være Chelsea-supporter...
Brighton-QPR 3-0 (1-0)
Mål: Baldock (11), Murray (52), Knockaert (68)
QPR: Smithies, Onuoha, Bidwell, Hall, Perch, Luongo, Cousins, Borysiuk, Sylla, Wszolek, Nbbakoto
