Av STIAN KARLSEN
Etter fire strake seiere så er man naturligvis høyt oppe. Tapet her skaffer bakkekontakt uten at det nødvendigvis tar bort all "påspilt" selvtillit. Nå gjelder det å slå tilbake snarest!
Warburton mønstret samme mannskap som i borteseieren mot Millwall sist.
Lumley skulle sammen med Leistner, Barbet og Cameron prøve å unngå baklengs. Kane og Manning vingbacker, samtidig som Dominic Ball skulle være ryddegutt sentral på midten. Chair og Eze skulle være boksåpnere med sin kreativitet og Hugill/Wells er agrepsduoen de fleste frykter. Formasjonen var selvsagt også den samme i 3-5-2. Toni Leistner hadde kapteinsbindet ettersom Grant Hall fremdeles er ute med en liten skade.
Motstanderlaget mønstret tre spillere som vi mer enn bare drar kjensel på. Matt Phillips, Charlie Austin og Darnell Furlong er alle spillere som vi har sett så mange ganger før på KPF/Loftus Road. De er nå tre nøkkelspillere i den sterke WBA-troppen til Slaven Bilic.
En dårlig omgang fotball
Utgangspunktet for kampen var at med en seierherre i dette oppgjøret så ville championship ha en ny tabelltopp, i alle fall midlertidig. Etter at resten av runden var spilt så viste det seg å holde til permanent tabelltopp.
WBA mest aggresive i starten. Et par farligheter første kvarteret uten virkelig å true Lumley. QPR ble litt omstendelige og pasningsspillet satt ikke. Eze var ikke venn med ballen og ga den bort i farlige posisjoner ved et par anledninger. For WBA så var våre tre tidligere spillere toneangivende. Både Furlong og Austin fikk en god mottagelse fra hjemmepublikummet, mens Phillips måtte tåle endel pipekonserter underveis i oppgjøret.
En sentral duell i matchen viste seg tildlig å være Leistner mot Austin. Det var helt tydelig at Austin var Leistner sin spesialoppgave for dagen. Det endte med at Austin var i lomma på Leistner den drøye timen han spilte.
Første halvtimen var sant og si litt dårlig tidtrøyte. Mange avbrekk i spillet, mange tilbakespill og lite risiko fra noen av lagene. Darnell Furlong og Geoff Cameron pådro seg hvert sitt gule kort, og underholdningsmessig var høydepunktet da Furlong gikk i "grava" til TV-crewet og veltet stativet hans. Vi hadde forventet mer av dette oppgjøret med to lag i form som begge har scoret mye mål denne sesongen.
Litt mer åpent spill mot slutten av omgangen, men uten store sjanser. Ilias Chair begynte å røre på seg å sette litt mer preg på oppgjøret, og det var tydelig at de bakre rekkene hos WBA satte lite pris på akkurat dette. Det burde vi utfordret mer!
Omgangen endte 0-0, og det var lite å si på det. Antar at det var direkte kjedelig dersom man så oppgjøret med nøytrale øyne, men spenningen var der uansett.
Ferguson åpnet scoringskontoen
Begynnelsen av den andre omgangen var ikke veldig ulik det vi så første 45, men etter 54 minutter så skulle kampbildet endre seg på grunn av en scoring. Venstreback og unggutt Nathan Ferguson tok med seg ballen fra egen halvdel. Wells kunne gitt ham litt press på midten, men vurderte at det var det ikke verdt. Forsvaret rygget og så heller ikke trusselen komme. Da Ferguson kom til 25 meter så fyrte han av et skudd upresset. Ballen gikk under høyrehansken til Lumley, og var hverken godt plassert eller veldig hard. Svakt forsvarsspill i alle ledd og på grensen til en keepertabbe gjorde at WBA hadde tatt ledelsen. Skal ikke ta æren fra 18-årige Ferguson sitt første mål for WBA, men denne skulle vært unngått enkelt. Frustrerende.
QPR måtte frem nå. Rytmen i spillet som vi har sett i lange perioder tidligere var dessverre helt fraværende i dette oppgjøret. Enten var pasningene litt for løse, bak mottaker eller så var mottaket i seg selv for dårlig. WBA var akkurat så aggressive at de fanget opp uttallige overganger på slike situasjoner, og frustrasjonen bredte seg i QPR sitt spill. Spesielt våre offensive spillere Eze, Wells og Hugill hadde alle altfor mange dårlige involveringer pasningsmessig. Eneste som leverte i nærheten av hva man kan forvente var Ilias Chair. Eze måtte tusle av banen med 20 minutter igjen på matchuret etter å ha prestert årsverste med god margin. Bright Osayi-Samuel kom på gresset etter noen ukers skadefravær og viste at han
er en sterk utfordrer ved neste laguttak.
Rødt kort og frisparkmål
QPR prøvde, men WBA hadde spilt på seg selvtillit, produserte sjanser og kontrollerte oppgjøret. Etter 82 minutter så drepte de da også kampen. Først kom en lang ball i bakrom mot Austin-erstatter Robson-Kanu. Offsidefellen til QPR funket dårlig og vi kom på etterskudd. Yoann Barbet klakket spissen på "bakbeina" og Robson-Kanu gikk i bakken. Rødt kort til Barbet og frispark på 18 meter. Ingenting å protestere på ved den anledningen.
Frisparket satte brasilianeren Pereira bokstavelig talt gjennom muren og i mål bak en sjanseløs Lumley. Reprisen viser at ballen går halvmeteren over bakken mellom Cameron og Leistner i muren. Svak mur og kampen var i realiteten avgjort på 0-2 med 10 mot 11 mann.
WBA produserte enda et par gode sjanser som Lumley fikk vist hva han er god for på. Spesielt enhåndsredningen på headingen til Robson-Kanu var det klasse over!
Det virket som det var mer entusiasme i de spillerne som kom inn på banen. Matt Smith erstattet Dom Ball og Mark Pugh tok over for Nahki Wells mot slutten av oppgjøret. Burde de vært på banen tidligere?
Konklusjonen
Vi møtte et svært godt WBA-lag som var forberedt til fingerspissene. QPR fikk aldri flyt i spillet og ble straffet hardt i den 2 omgangen. Bakover på banen var det egentlig ganske solid frem til det røde kortet og frisparkscoringen.
WBA vinner fortjent. Har vi en spillestil og spillere som passer bedre på bortebane enn hjemmebane? Vi leverer defintivt sesongverste, spesielt fremover uten at det er noen stor grunn til bekymring enda. Vi visste det ville komme slike dager, og nå gjelder det å slå tilbake snarest.
Vi har troen vi!
Superhoopen
Toni Leistner igjen. Nøytraliserer Charlie Austin tilsynelatende enkelt. Vinner nesten alt av dueller og er også blant de beste med ballen i beina på QPR denne lørdagen. Kaptein og sjef!
I dag var det heltenes dårlige dag. Nahki Wells fikk ikke til noe som helst. Hver gang han hadde ball så ting uryddig ut og det endte som regel med at WBA overtok kontroll. Jordan Hugill var hakket bedre, men gjemte han seg i perioder? Usynlighet var i alle fall en av hans mest fremtredende trekk. Ebere Eze prøver å gjenta det han har gjort de siste kampene. Denne dagen var hverken tempoet, presisjon eller marginene på hans side og da ser han til tider lett "klønete" ut.
U R´sss
QPR-WBA 0-2 (0-0)
Mål: Ferguson (54), Pereira (84)
