Av DAG HÅKON HELLEVIK
Dette kommer frem i et intervju i den siste utgaven av fotballmagasinet Four Four Two. Ollie jobber nå som «pundit» for tv-stasjonen Quest, som sender den ukentlige oppsummeringen av de tre divisjonene i Football League. Men; han legger ikke skjul på at det er noe annet som er drømmejobben.
- Jeg trives med å lære mer om radio og tv-produksjon, og jeg lærer hver dag. Jeg må imidlertid innrømme at grunnen til at jeg ikke leder en klubb er at jeg ikke har fått noen jobb. Jeg har vært på et jobbintervju som ikke gikk så bra som jeg hadde håpet, men sånn er livet! Jeg er en type som alltid vil videre, en som alltid er på jakt etter nye utfordringer og som slettes ikke føler at jeg er ferdig som manager!
Ollie ser tilbake på sin (foreløpige) managerkarriere med stolthet, og legger vekt på mye mer enn tabellplasseringer og opprykk og nedrykk.
- Hver eneste kamp jeg har tapt smerter fortsatt! Det mest frustrerende med managerjobben er likevel å ikke ha kontroll over spilleroverganger. Jeg har alltid mistet spillere, men jeg har mistet dem med gevinst fordi jeg har gjort dem til bedre spillere. I alle klubbene hvor jeg har vært sjef har jeg også måttet forbedre den forretningsmessige siden av driften, og jeg mener selv at jeg har forlatt alle mine klubber i bedre stand enn de var i da jeg kom dit.
I QPR har han i alle fall sine ord i behold. Av transferoversikten i siste nummer av Superhoops fremgår det at spillerne som ble hentet til klubben av Holloway, og senere solgt, ga QPR et transferoverskudd på rundt 3 millioner pund. Dette er småpenger i mange andre klubber, men ikke hos oss. Mange av QPRs unge stjerner av i dag ble også introdusert for førstelagsfotball av nettopp Holloway! Han blir da også svært engasjert når intervjueren spør hvordan han nå tenker, halvannet år senere, om det faktum at han ble satt på dør i W12 sommeren 2018.
- Jeg kan vise deg tallene med en gang hvis du vil, tallene som viser hvor QPR var da jeg kom inn, i hvilken tilstand klubben var da jeg hadde fullført 16/17-sesongen og hvorfor de burde forlenget kontrakten min i stedet for å la meg gå etter 17/18-sesongen! Det handler ikke bare om fotball, det handler også om forretningsutvikling. Jeg hadde fullt og helt forventet å få fortsette i jobben min, og derfor ble jeg både skuffet og sint da Steve McClaren fikk det jeg mente var min jobb. Eierne i QPR tok noen etiske snarveier, og det var ikke bra, men sånne triks blir mer og mer populære ettersom folk ser at Chelsea har suksess med å oppføre seg på den måten!
Den siste bisetningen er nok et svært velvalgt ballespark til QPR-styret, ettersom Ollie vet bedre enn de aller fleste hva QPR-supportere mener om Chelsea. Ollie bidrar imidlertid også med noen kritiske blikk på seg selv, ikke minst når han blir spurt om sin humoristiske og populære omgang med media.
- Det å ta media med godt humør har jeg lært på den harde måten. Da jeg ble spillende manager i Bristol Rovers, 37 år gammel, tok jeg ethvert spørsmål som en personlig fornærmelse. Vi kunne vinne 1-0, jeg kunne bli spurt om vi ikke burde vunnet med mer, og jeg kunne svare som om jeg hadde lyst til å banke opp journalisten. Jeg oppførte meg som en sinna veps. Heldigvis forsto jeg etter en stund at det var bedre å legge vekk aggresjonen og mistenksomheten. Da fikk jeg det bedre med både meg selv og omgivelsene.
En forandring vi kan lese mellom linjene i dette intervjuet er at Ollie ikke lenger fremstiller seg selv om QPR-fan! Han er vokst opp i den blå delen av Bristol og startet i Rovers både som spiller og senere manager. Det er imidlertid i QPR han har vært lengst, og det var hos oss han nådde det høyeste nivået som spiller. Han har tidligere fremhevet sin tilknytning til begge klubbene, men det gjør han ikke i dette intervjuet!
- Forventningene i fotball blir bare større og større, sier han med henvisning til livet i Premier League.
- Heldigvis har jeg lært meg å leve med akkurat det. Jeg er Bristol Rovers-fan, og jeg forventer ingen ting. Alt jeg gjør, er å støtte klubben min.
Der fikk du den, Tony Fernandes. Kanskje hadde det vært lurt om du hadde latt Steve McLurven bli der han var sommeren 2018? For han var vel ikke akkurat noen opptur i forhold til Ollie Holloway, var han vel?
