Av DAG HÅKON HELLEVIK

Den 25 år gamle stopperen var et  nygammelt tilskudd til stallen også for et år siden da Jimmy Floyd Hasselbaink satte sammen forrige sommertropp, men siden den gang har det meste gått galt. Caulker sto frem i media for ikke lenge siden og fortalte om rus og depresjoner og et liv han fullstendig mistet kontrollen over etter at han ble skadd i august. Han endte som klient hos både rettsvesenet og helsevesenet, og da sesongen sluttet var han sykmeldt fra jobben og under medisinsk behandling. Attpåtil trekker han med seg klubbens desidert høyeste ukelønn, for problemene hans har gjort det umulig for QPR å selge ham. Caulker ble som kjent signert på Premier League-lønn i forkant av den begredelige 14/15-sesongen, og kontrakten løper frem til kommende sommer.

Nå er imidertid Ollie Holloway full av optimisme på spillerens vegne.

- Dette er et fantastisk sted for Steven å være akkurat nå. Han har vært langt nede, og åpenheten han viste i avisintervjuet tidligere i år gjorde meg både trist og stolt. Nå handler det om å få ham tilbake i form, og jeg føler meg priviligert som skal få lov til å hjelpe ham med det, sa  manageren til media da treningen var over.

På stadion - les treningsfeltet -  fikk vi se både Caulker og Ariel Borysiuk, en annen spiller Holloway har hentet tilbake etter en tids fravær. Borysiuk spilte i Polen i sesongen som gikk og burde være i bra slag, og for en amatør var det heller ikke mulig å se noe som tydet på at Steven Caulker ikke skulle klare å komme til hektene. Både ansiktsuttrykk, innsats og ferdigheter tydet på at dette var en fyr på bedringens vei. At humøret var tilbake var også tydelig, noe de to-tre hundre tilskuerne i nedre del av South Africa Road tribunen merket seg. Twittermeldingene ut over dagen tydet på at de fleste gledet seg over Caulkers andre comeback på like mange sesonger. Spiller han opp til sitt potensial er det ingen tvil om at dette er et solid tilskudd til stallen.

02_IMG_6230.jpg
«Hvem skal ut» er en velkjent fotballøvelse. Her forsøker (fra venstre) Jack Robinson, Jamie Mackie, Massimo Luongo og Ned Onuoha å sørge for at James Perch - som allerede er ute - skal forbli der.

Det blir i så fall som stopper i en trebacklinje, for Ollie benyttet også mandagen til å forkynne at han nå har funnet formasjonen QPR skal spille i. Underforstått - noen gjentakelse av alle de eksperimentene vi opplevde da QPR tapte seks på rad i mars og april i år kommer ikke på tale.

- Jeg forsøkte noen formasjoner i vår som ikke passet denne gruppa. Når vi nå har bestemt oss så skal vi holde oss til det. Kanskje blir det lettere for en del motstandere å lese oss, men vi får heller kompensere ved å trene mer og bli enda bedre slo han fast.

Foreløpig er vi ikke helt på det nivået vi ønsker, men vi skal komme dit, la han til, full av optimisme med hensyn til de kommende 46 seriekampene.

Tre i forsvar og to fremme var formelen mot Bournemouth, og da blir det vel dette en del av det vi får se mer av. En frisk Caulker, hvis han fortsatt er i QPR den dagen han er sterk nok til å spille kamp, vil være selvskrevet i en trebackrekke sammen med Onouha og Lynch/Hall. Sistnevnte er dessverre uaktuell i august, han er en av to (den andre er Jordan Cousins) som har fått en lang skadeperiode forlenget over sommeren. Mot Bournemouth spilte Onouha en periode sammen med to høyrebacker, Perch og Furlong, og kampen ble startet med Wszolek som høyre Duracell-kanin og Jack Robinson som venstre.

03_IMG_6192.jpg
Vi antar at dette er et tegn på godt humør, og at det ikke er på ordentlig at Massimo Luongo forsøker å kvele James Perch.

Treningen vi fikk se mandag var preget av høyt tempo, øvelser med mye press på ballfører og mye en-touch på små flater. Vi fikk oppleve en forbausende høy treffprosent på det kjappe pasningsspillet. Troppen virket også full av humør, noe som ikke kan være annet enn et godt tegn. Ollie gikk opp og ned linja foran publikum med mikrofon, omtrent som en sirkusdirektør. Han forklarte øvelsene som rullet i bakgrunnen og kommenterte spillernes bevegelser som om han jobbet i TV. Han jekket ned et par tiåringer som satt på muren foran tribunen og pratet høyt og forstyrret ham - men hele tiden med glimtet og gløden i øyet. Da en av dem stakk frem autografboka svarte han at «nei, jeg kan ikke skrive autograf nå, for nå jobber jeg. Vent til etterpå.»

- Kan du være på jobb du da, du går jo bare rundt med ryggen til ballen og skravler med folk, forsøkte en av fedrene seg.

- Det vet du at jeg kan, du er da gammel nok til å ha sett meg da jeg spilte for denne klubben, flirte Ollie Holloway tilbake.

05_IMG_6380.jpg
Ja, jeg kan fortsatt spille fotball, men jeg er i omtrent så god form som denne ballen her kunngjorde Ollie Holloway

06_IMG_6593.jpg
Etter treningen var det tid for autografer og selfies. Denne guttungen håper at armen er så lang at han får med seg hodet til Matt Smith.​

07_IMG_6611.jpg