Av DAG HÅKON HELLEVIK
Begivenheten hvor fansen kunne få møte spillerne i festlige omgivelser har ikke stått på kalenderen på flere år, men ble reintrodusert etter initiativ fra Ian Holloway. Prislappen var imidlertid en kalddusj. 119 pund, eller 109 hvis du booket et bord til ti i samme bestilling, er et betydelig beløp for fans som allerede bruker ganske mange tusen pund per sesong på reiser og kampbilletter. I Premier League hadde folk sikkert betalt, men for å møte spillere på nedre halvdel av Championshiptabellen blir dette alt for dyrt.
Flere fra den harde kjernen i QPRs fangrupper har lenge klaget over at klubben priser sine begivenheter og tjenester så høyt at «vanlige fans» sliter med å ha råd til å delta. Et annet eksempel på det samme er prisen på å sponse spillere i matchprogrammet. Da QPR Norway satte sitt sponsormerke på Jamie Mackie i 2015/16 betalte vi 11.700 kroner. Prisen for inneværende sesong er i samme gate, og resultatet er at det blir færre og færre sponsormerker i kampprogrammene. Sist vi telte etter, i programmet for Rotherham-kampen i slutten av mars, var 8 av 31 spillere markert med sponsornavn.
Dette ser rett og slett pinlig ut på trykk. Programmet formidler et inntrykk av at fansen gir blaffen, men det handler i realiteten om at klubben setter en pris som er hinsides det publikum man tror at man forsøker å nå. Ved å sette ned prisen kunne klubben både fylle sponsorsiden og fått inn mer penger, samtidig som flere fans kunne få en anledning til å møte spillerne ansikt til ansikt. En kveld med mingling og signerte effekter etter sesongslutt er gulroten for programsponsingen, men det kommer ikke veldig mange supportere på det arrangementet i år.
