Presset øker

Av STIAN KARLSEN

Managerbytte er en diskusjon som jevnlig dukker opp i de fleste klubber. Dette gjelder både de store og små, og har med kombinasjonen av forventninger, prestasjoner og resultater. Til og med Arsene Wenger (lengstsittende manager i Premier Laegue) må tåle presset av og til. 

Det var to stykk pressede managere som møttes lørdag ettermiddag. Louis Van Gaal hadde vært ordentlig ute å kjøre med tap mot vårt QPR etter å ha spilt svakt, og tapt, mot Southampton i forrige serierunde. 

Harry Redknapp har tapt 10 av 10 på bortebane og da sier det seg selv at hans posisjon diskuteres, og da spesielt hvis resultatene svinner også på hjemmebane. 

Caulker og Taarabt var borte fra startoppstillingen siden sist. Onuoha og Zamora kom inn og laget ble seende slik ut: 

Nervepirrende og sjansefattig
Den første omgangen var av det tamme slaget. Den desidert største sjansen var det gjestene fra Manchester som fikk da Falcao ble lekkert spilt i bakrom av Mata. Falcao´s nedtak var klasse, men avslutningen sto i stil med hans England-karriere hittil; ikke all verden!
Robert Green viste igjen klasse og ryddet opp i både skuddet fra kort hold og den påfølgende returmuligheten. 

For QPR ble det med Charlie Austin sine instinktive forsøk. Hadde det ikke vært for denne mannen så hadde QPR hatt null og niks å vise til offensivt, men Austin fikk testet De Gea godt ved to anledninger på grunn av sin nese for mål. De Gea bestod oppgaven med glans og reddet begge halvvolley-forsøkene til vår ledestjerne. Charlie Austin ble forøvrig kåret til "Palyer of the month" i Premier League i desember. 

0-0 til pause var helt greit og QPR holdt godt følge med stjernegalleriet til Van Gaal. Det var positive tendenser i det defensive og vi så ut til å kunne produsere ting på overganger først og fremst ved Charlie Austin. 

God start på 2 omgang
Begge managere gjorde bytter i pausen. Harry byttet ut Dunne og satte inn Caulker, mens Van Gaal introduserte Fellaini i pausen. 

Første minuttene av den andre omgangen så steg optimismen noen hakk. Det virket som om vi var i ferd med å ta med oss viktige poeng og troen på at det skulle bli tre økte stadig. Laget vant duellene og da Fer fløy inn i luftrommet foran De Gea, etter en god dødball fra Joey Barton, så var det bare avslutningen som manglet. 

Døde ut
Det ble selvsagt bare med tankene og optimismen for etter positive 7-8 minutter så døde laget hen og lot Manchester United begynne å trille ball. Trykket bare økte og Falcao burde gitt bortelaget ledelsen da han fikk heade fritt fra 6 meter etter innlegg fra Di Maria. Kun en strålende Green reddet oss der, men det skulle ikke gå lang tid før det sto 0-1. 

Innbyttersuksess
Det går som det ofte går når du blir trykket inn i egen 16-meter i flere sammenhengende minutter. Litt tilfeldigheter gjør at Fellaini blir stående alene på 10 meter og avslutte. Mange mann mellom han og målet, men ballen suser utagbart opp i nett-taket til Robert Green. Rett før timen er spilt på Loftus Road

Klarte ikke legge press
Redknapp registerer 0-1 og gjør sitt andre bytte da Adel Taarabt erstatter Leroy Fer. En Leroy Fer som til tider hadde vært svært livlig fra sin kantrolle (selv om han strengt tatt er lite ute på kanten!) 
Siste byttet gjør han med drøye ti minutter igjen da Kranjcar kommer inn for en Bobby Zamora som jobbet hardt og iherdig denne ettermiddagen. 

Kombinasjonen Isla/Vargas på høyre var eneste løsningen på å spille seg "gjennom" Manchester United. De finner hverandre svært godt, men det blir for forutsigbart når dette er det eneste man har å by på offensivt bortsett fra lange baller på Zamora/Austin. 
QPR spilte ålreit fotball men klarte aldri å presse bortelaget og skape farligheter av dimensjoner.

Kistespiker
Vi kom så nært som en avslutning fra Isla fra fem meters hold. Dessverre var det fra død vinkel og De Gea hadde brukbar kontroll og fikk klarert til en corner. Laget satset offensivt og det ble store rom mot slutten for kontringssterke Manchester-spillere. James Wilson (nok en innbytter) tok vare på muligheten når den bød seg, fintet Kranjcar og Onuoha ut i pølseboden og avsluttet knallhardt i Green sitt korte hjørne. Green dro frem nok en feberredning, men på returen hadde han ingen sjanse og Wilson scoret sikkert fra kloss hold, mens Onuoha og Kranjcar fremdeles tilsynelatene stod i pølsekø. 

0-2 kampslutt

Lous Van Gaal kunne gå med hodet noen hakk høyere hevet, mens Harry Redknapp må svare mediene på om han fortsatt kommer til å ha jobb den nærmeste fremtiden. 

Redknapp svarer pressen at han har garantier fra Fernandes på at hans jobb ikke er truet på noen måte. 

Positive ting
Det er vilje, innsats og guts i laget i lange perioder denne kampen. Vi er ganske gode bakover og det er ikke all verden av sjanser det offensive stjernegalleriet til United kommer til. Vi har opptil flere spillere som er fullt på høyde med nivået til motstanderen, og det kunne endt med poeng uten at det hadde vært all verdens ufortjent. 

Gode spillere
Best hos QPR i dag var Mauricio Isla i undertegnedes øyne. Han er et konstant uromoment og skaper panikktendenser i motstanderlaget med sin direkte og oppofrende spillestil. I tillegg løser han sine defensive oppgaver til over godkjent og da fortjener han ros for innsatsen. 
Andre positive var Fer, Barton, Henry (til tross for en stygg oppheving av offside) som jobbet rævva av seg på midtbanen og gjorde at kampen ble en tålig jevn affære. Robert Green var igjen bunnsolid mellom stengene. 

Vi sliter på venstrebacken. Ikke et vondt ord om Clint Hill, men Premier League-kvalitet holder han ikke lenger (om han noen gang har holdt det!). Det blir bare klareringer uten noen som helst form for adresse, og da gjerne mer høyt enn langt. Til tross for god posisjonering så kommer han til kort i alle spillets faser, og det skinner gjennom at han er ukomfortabel i rollen. Da er det bedre å la ham slippe. (gid vi hadde hatt en 18-åring å sette inn!!!) 

Hva i all verden skal vi med Mauro Zarate? Han kan da umulig være tiltenkt en benketilværelse? Det hadde vel vært bedre alternativ enn Kranjcar denne gangen? 
Nei, Harry Redknapp, dette imponerer ingen. 

Nå venter landslagspause, innspurt av overgangsvinduet og managerbytte? (det siste er ytterst tvilsomt dessverre) 

Etter pausen venter Mark Hughes med sitt, for tiden, sterke Stoke. Han har sikkert ikke noe mot å banke enda en spiker i den allerede synkende skuta (kista?) som kaptein Redknapp styrer. 

Resultatene rundt oss var slett ikke så gale, så tabellmessig ser det fremdeles ikke helt håpløst ut. Da har jeg selvsagt ikke nevnt at tre av de fire neste kampene spilles på bortebane, og at vi knapt kan forvente at poengene kommer til å rulle inn.

Likevel, 

Come on U R´ssssssss


QPR-Manchester United 0-2 (0-0)
Mål: Fellaini (59), Wilson (90+3)

QPR: Green, Onuoha, Hill, Isla, Dunne (Caulker 46), Vargas, Isla, Henry, Barton, Fer (Taarabt 69), Zamora (Kranjcar 79), Austin 
Ubenyttede reserver: McCarthy, Hoilett, Zarate, Ferdinand