Og får et lite øyeblikk så er vi ikke lenger sist på tabellen. Ikke siden Sheffield United, før PL, har et toppdivisjons lag gått uten seier på 16 kamper. Altså har vi satt ny rekord der.
Skal vi suge alt vi kan for å finne det positive i det er at Sheffield endte på en fin fin 13 plass. Arry! U know what to do.

Det var en lettere nervøs, spent og forsiktig håpfulle QPR supportere som møtte opp til et av sesongens høydepunkter i London derbyet mot naboene Fulham. Alle husket fjoråret der vi ble slaktet borte på Craven med 6-0, men vi husker aller mest bussturen til Adel hjem etter en halvspilt kamp for hans del. Skulle det bli reprise av det scenarioet i år?

Kampen
Så... Så var det kampen. Skal innrømme at den ikke er like interssant som resultatet, men vi tar den med. Det var et heltent hjemmelag som gikk rett i strupen på bortelaget. Anført av en strålendes opplagt nummer 10 startet vi med Green i mål, mens Onuoha fikk sjansen på høyre back sammen med Traore, Clintern og Nelsen, Faurlin fikk sin første kamp fra start under Arry. Sammen med seg hadde han SWP og M'Bia. På topp i en 4-3-3 formasjon hadde vi Mackie, Adel og Cisse. Adel var i god lune i dag lekte seg rundt med Fulham og spesielt Sidwell i denne kampen. Vi burde ha ledet både 1 og 2-0 i første omgang. Cisse hadde muligheten etter en nydelig stikker fra Adel, mens Mackie satte en såkalt 100% sjangse utenfor da Riise klumsete spilte tilbake til keaper. Mackie med sin sedvanlige løpe-på-alt innstilling gjorde at han snappet opp ballen og skulle bare enkelt bredside den til sides for en utspilt Schwarzer, endte med å sette den rett utforbi stolpen.

15 minutter sprudling
QPR presset på de første 15 minuttene, men som flere kamper tidligere denne sesongen så er ikke avsluttningene gode nok og første omgang ebber ut i 0-0. Det var et meget tafatt bortelag som kom til Loftus Road i dag. Sjangse statestikken 13-0 i avsluttninger på mål for hjemme laget var et tydelig bilde på det. Den 17 gang skal det skje!! Står det 'skrevet', sikkert et eller annet sted. For i det 52 minutt fikk Taarabt ballen, som gjennom hele kampen, helt alene på midten av Fulhams bane halvdel, tok den rett ned midten mot Brede og klinket til. Noe heldig, for QPR, for Hangeland en fot på den og sender ballen i motsatt rettning av keaper og vips! så ledet vi kampen. 2-0 kom fra 'The Magical Morrocan' da han rundet Hangeland, noe heldig, før han dundret ned midten får å skyte, i steget, med utsiden av høyre foten, UTAGBART for Schwarzer helt nede ved stolperoten. Fortjent løp Adel til kornerflagget for å nyte hyllesten av hjemme publikum og spillere.

Det ender til slutt 2-1 etter at Petric setter inn en redusering i 87 minutt og gjorde det unødvendig nervøst for hjemme supporterene, men denne gangen holdt vi ledelsen helt ut.
En stor GRATTIS til alle QPR supportere. Det var en sårt etterlengtet seier. Nyt den godt mens dere kan for det vi må ha mange flere av de, skal vi overleve i PL.

Fakta
QPR - Fulham 2-1 (0-0)
Mål: Q: Taarabt 52, 68. F: Petric 87
Gule Kort: Taraabt, Sidwell

Dommer: Martin Atkinson
Tilskuere: 18.233

QPR: Green, Onuoha, Nelsen, Hill, Traore, Faurlin, M'Bia, SWP (Fabio 85), Mackie, Taarabt, Cisse (Ferdinand 90)
Ubenyttede innbyttere: Diakite, Derry, Granero, Cesar, Hoilett