Hadde vi klart det, hadde vi kanskje sluppet å vente til det 93 minuttet før vi sikret oss det poenget vi så veldig klart fortjente å få fra dette oppgjøret.
For i første omgang kjørte vi over gjestene, slik vi hadde gjort det mot Newcastle i vår forrige hjemmekamp. Sjansene var kanskje ikke fullt så klare, men dominansen var like sterk. Ikke minst Adel Taarabts bananskudd som traff Shay Givens venstre stolpe hadde virkelig fortjent en bedre skjebne.
Sløsingen holdt på å straffe seg allerede før pause, men Paddy Kenny leverte en klasseredning på Barry Bannans frispark et minutt før fløyta gikk.
Andre omgang ble jevnere, og ikke minst tok Villa over mye av spillet etter at samme Bannan hadde gitt dem ledelsen etter 58 minutter. Målet kom på straffe etter at Armand Traore hadde holdt Gabriel Agbonlahor i trøya idet villaspissen stormet inn i feltet for å møte et innlegg. Alle, også villafansen som har klatt høre fra seg på nett, er enige i at straffen var hardt dømt, men dommeren kan nok argumentere med at holdingen var reell og at avgjørelsen var etter regelboka.
Det var imidlertid ikke de to åpenbare handsene som to villaforsvarerne i tur og orden presterte i eget felt. I det første tilfellet traff ballen riktignok en arm som så ut til å være holdt inntil kroppen, men i det andre tilfellet gikk Alan Hutton nærmest ut i stjerne for å blokkere et innkast. Reaksjonen fra dommertrioen var null straffer i begge tilfeller.
Straffet ble imidlertid Armand Traore for en hodeløs takling på Marc Albrighton nærmest på slaget 90 minutter. Backen, som hadde gult etter straffen Villa hadde fått, fikk et gult til og måtte ut. På sidelinjen ble han møtt av en rasende Neil Warnock som fortalte først spilleren og senere tv-kameraene hvor idiotisk en slik oppførsel var.
Derfor var antakelig Traore den aller lykkeligste på hele stadion da Rangers likevel sikret seg poeng i det 93 minutt. Et innlegg fra innbytter Helguson smalt i to villaspillere og i mål. Siste berøring kom fra Richard Dunne, som bare et par minutter tidligere var utropt til Man of the Match. Ille for Dunne som fikk notert karrierens niende sjølmål. men ikke mer enn hva et innsatsfyllt og godt hjemmelag fortjente. Samtidig vet vi jo at 25. september er Rangers beste lykkedag over hele kalenderåret, så det var jo aldri tvil om at utlikningen måtte komme!
Bare synd som sagt, at avslutningene ikke er helt i stil med hva laget leverer ellers på banen. Hadde det vært tilfellet ville kampen vært avgjort lenge før, og et mål hit eller dit i sluttsekundene ville neppe spilt noen rolle.
QPR - Aston Villa 1-1 (0-0) Dunne (selvmål) 90+3
Søndag 25. september 2011
16.707 tilskuere (1.701 bortefans)
Kenny, Derry (Helguson 79), Hall, Taarabt, Bothroyd (Campbell 66), Faurlin, Traore, Barton, Young, Wright-Phillips (Smith 87), Ferdinand.
Rødt kort: Traore (to gule)
Dag Håkon
For i første omgang kjørte vi over gjestene, slik vi hadde gjort det mot Newcastle i vår forrige hjemmekamp. Sjansene var kanskje ikke fullt så klare, men dominansen var like sterk. Ikke minst Adel Taarabts bananskudd som traff Shay Givens venstre stolpe hadde virkelig fortjent en bedre skjebne.
Sløsingen holdt på å straffe seg allerede før pause, men Paddy Kenny leverte en klasseredning på Barry Bannans frispark et minutt før fløyta gikk.
Andre omgang ble jevnere, og ikke minst tok Villa over mye av spillet etter at samme Bannan hadde gitt dem ledelsen etter 58 minutter. Målet kom på straffe etter at Armand Traore hadde holdt Gabriel Agbonlahor i trøya idet villaspissen stormet inn i feltet for å møte et innlegg. Alle, også villafansen som har klatt høre fra seg på nett, er enige i at straffen var hardt dømt, men dommeren kan nok argumentere med at holdingen var reell og at avgjørelsen var etter regelboka.
Det var imidlertid ikke de to åpenbare handsene som to villaforsvarerne i tur og orden presterte i eget felt. I det første tilfellet traff ballen riktignok en arm som så ut til å være holdt inntil kroppen, men i det andre tilfellet gikk Alan Hutton nærmest ut i stjerne for å blokkere et innkast. Reaksjonen fra dommertrioen var null straffer i begge tilfeller.
Straffet ble imidlertid Armand Traore for en hodeløs takling på Marc Albrighton nærmest på slaget 90 minutter. Backen, som hadde gult etter straffen Villa hadde fått, fikk et gult til og måtte ut. På sidelinjen ble han møtt av en rasende Neil Warnock som fortalte først spilleren og senere tv-kameraene hvor idiotisk en slik oppførsel var.
Derfor var antakelig Traore den aller lykkeligste på hele stadion da Rangers likevel sikret seg poeng i det 93 minutt. Et innlegg fra innbytter Helguson smalt i to villaspillere og i mål. Siste berøring kom fra Richard Dunne, som bare et par minutter tidligere var utropt til Man of the Match. Ille for Dunne som fikk notert karrierens niende sjølmål. men ikke mer enn hva et innsatsfyllt og godt hjemmelag fortjente. Samtidig vet vi jo at 25. september er Rangers beste lykkedag over hele kalenderåret, så det var jo aldri tvil om at utlikningen måtte komme!
Bare synd som sagt, at avslutningene ikke er helt i stil med hva laget leverer ellers på banen. Hadde det vært tilfellet ville kampen vært avgjort lenge før, og et mål hit eller dit i sluttsekundene ville neppe spilt noen rolle.
QPR - Aston Villa 1-1 (0-0) Dunne (selvmål) 90+3
Søndag 25. september 2011
16.707 tilskuere (1.701 bortefans)
Kenny, Derry (Helguson 79), Hall, Taarabt, Bothroyd (Campbell 66), Faurlin, Traore, Barton, Young, Wright-Phillips (Smith 87), Ferdinand.
Rødt kort: Traore (to gule)
Dag Håkon
