Av DAG HÅKON HELLEVIK

Lønnskuttet er for tre måneder, og basert på det vi vet om lønnsnivået i QPR vil det ventelig spare klubben for nærmere halvannen million pund. Det kan trenges, for koronaavbruddet vil koste alle profesjonelle fotballklubber dyrt. QPR er blant dem som går med underskudd også i gode tider, men som de siste par årene har vært i ferd med å gjenvinne den økonomiske kontrollen etter mange år med uforsvarlig pengebruk. Klubben tapte 10 millioner pund i 2018/19, noe som etter vår målestokk var et godt økonomisk resultat.

I Premier League var det flere klubber som kort tid etter fotballstansen annonserte at de ville la staten betale for permitterte ansatte, men de fleste snudde da kritikken kom. Det tar seg svært dårlig ut at en bedrift som fortsetter å betale enkelte ansatte en million kroner i uka eller mer lar skattebetalerne ta regningen når den ikke-sportslige staben blir satt på porten. I skrivende stund er det bare Newcastle og Norwich som fortsetter denne praksisen. Norwich har begrunnet det med at klubben går mot et stort underskudd, og i tillegg er sjansene for å redde PL-plassen heller tynn. I Newcastle preller kritikken av skinnet til den kyniske eieren Mike Ashley, som i parentes bemerket er mer opptatt av å selge hele problemet til den saudi-arabiske drapsmannen Mohammed bin Salman og hans blodstenkede oljefond.

Mike-Ashley_2600893b.jpg
Mike Ashley, den mest kyniske eieren i Premier League

I de fleste PL-klubbene vil et relativt lite lønnskutt for stjernene lett kompensere for utgiftene med å fortsette å betale full lønn til vakter, pølseselgere, kontorpersonale, gartnere og breddetrenere, noe de aller fleste klubbene nå har tatt konsekvensen av. Hva spillerne angår er det gjort avtaler en rekke steder om lønnskutt på fra 10 til 30 prosent. QPR-staben er med andre ord blant dem som har gitt mest. Det hører imidlertid med til historien at QPR først ba spillerne gå ned 50 prosent, noe de ikke gikk med på.

Spillernes fagforening har nektet å gå med på noen generell avtale, og har argumentert med at et lønnskutt faktisk ville kostet staten penger fordi høytlønnede spillere betaler en høy prosentandel i skatt og helsetrygdavgift. Det er en omstridt logikk som er riktig dersom pengene da tilfaller en arbeidsgiver som fortsetter å gå med overskudd, men som det er fullt mulig å omgå dersom man ønsker det. Hvis lønnsreduksjonen tilfaller offentligheten i form av lavere utgifter til ledighetstrygd og direkte bidrag til ymse gode formål vil det samfunnsøkonomiske regnestykket kunne se veldig annerledes ut, avhengig av hvordan dette rent organisatorisk blir gjort. 

Mange høyt oppe i klubbhierarkiene har vært mye kjappere ute enn spillerne med å si fra seg deler av sin inntekt. I QPR gikk både manager Mark Warburton, fotballdirektør Les Ferdinand og administrerende direktør Lee Hoos ned i lønn lenge før avtalen med spillerne ble gjort. Warburton har oppfordret PL-spillerne til å si ifra seg så mye som 50 prosent og la deler av dette gå til å redde de mindre klubbene fra konkurs. Alle regner med at når kampene blir gjenopptatt vil de i en periode måtte gå uten tilskuere. TV-inntektene vil gjøre at dette ikke nødvendigvis vil være en økonomisk katastrofe i PL, men frykten er at mange klubber nedover i  ligapyramiden vil gå konkurs og bli helt borte dersom forbudet mot publikum varer lenge nok.