Av DAG HÅKON HELLEVIK
For å begynne med det opplagte - nemlig begynnelsen - så var Ravel som 17-18-åring en av de desidert beste i Manchester Uniteds meget meriterte ungdomsavdeling. Han skal ha blitt omtalt av Alex Fergusson som «den beste 16-åringen jeg noen gang har sett». Ingen dårlig attest fra mannen som i sin tid hadde oppdratt klubbens «Class of -92» fra bleiebarn til Champions League-mestre.
Ravel debuterte for United 17 år gammel, men fikk ikke spille ligakamp før han kom til West Ham. Han ble solgt i januar 2012 med attest på at han var en glimrende fotballspiller med en lurvete livsførsel, og at han ville ha godt av å komme bort fra de dårlige vennene sine i Manchester. I parentes er han ikke den første blivende QPR-spilleren med dette skussmålet. Og da snakker vi ikke bare om Joey Barton. Husker noen av dere navnet Stan Bowles?
Ravels kaos av en karriere har ført ham fra West Ham til Birmingham, fra West Ham til QPR og fra West Ham til Cardiff, før han flyttet med fast kontrakt fra West Ham til Lazio i juni 2015. Med seg på veien har han flere voldsepisoder, en dom for å ha truet vitner, og en arrestasjon og tiltale for å ha overfalt en tidligere kjæreste og hennes mor. Dette skjedde på tampen av hans tid i QPR, men endte faktisk med frifinnelse i retten. Han har også fått en bot fra FA for homofobi etter å ha omtalt en Twitter-bruker som en «faggot», et ord med et udiskutabelt seksuelt og nedsettende innhold.
Hans beste periode på fotballbanen var nok tiden i QPR, sammen med omtalte Barton, da han hjalp oss til playoff-finale på Wembley. Det var en finale han ikke fikk spille, men med 17 kamper og 6 mål var han en svært viktig del av oppkjøringen.
Sesongen etter var han atter en gang tilbake i West Ham, som lånte ham til Cardiff hvor han ble erklært uønsket etter 7 kamper. QPR var interessert i ham da han sommeren etter valgte å dra til Lazio, og i følge ryktene har vi vært interessert i ham under hvert eneste overgangsvindu siden den gang. Men; både i januar og i august 2016 valgte han å bli i Italia, til tross for at den store suksessen uteble. Det ble med et drøyt halvdusin kamper, det desiderte høydepunktet innhoppet i den legendariske Europa League-kampen i november 2015 da Lazio mot alle odds slo selveste Rosenborg fra Trondheim 2-0. Underveis ble han offentlig kritisert i klubben for å være lat på trening og for ikke å gidde lære italiensk. Og da QPR fortsatte å mase, i januar 2017, slo han til på muligheten for en retur til London.
Vi vet ikke om det er en voksen Ravel vi har fått denne gangen. Han er bare 24 år gammel, og slett ikke alle opprørske ungdommer tar til vettet i så ung alder. Men han har fått litt mer livserfaring siden sist han var i England, og han har en manager som har vist før at han er god med unge mennesker i ubalanse.
Vi velger å tro at dette skal gå bra, og ønsker urokråka Ravel Morrison velkommen hjem igjen. På sitt beste er han den type spiller som kan heve et middels godt lag til et mer enn middels godt lag, slik Adel Taarabt gjorde i 2010/11. Og ikke minst, på sitt beste er Ollie Holloway en manager som kan få traumatiserte unge menn til å skjønne sitt eget beste.
Foreløpig er Ravel bare på lån ut sesongen. Best case er en topp tolv-plassering i mai 2017, en fast kontrakt i juni 2017 og en topp seks-plassering i mai 2018. Umulig er det ikke.
