Rølp og rock med Gaz

Gareth Ainsworth synger slik han spiller fotball. Det han mangler av teknikk og finesse tar han igjen i form av innsats, energi, utholdenhet og ikke minst karisma!

thumbnail_Gareth_4
Godt humør og god stemning!

Av DAG HÅKON HELLEVIK

En liten og svært eksklusiv gruppe norske QPR-fans fikk mye oppmerksomhet fra en Gareth som åpenbart koste seg på besøk i Trondheims mest erkeengelske pub. Han er en gammel kompis av pubverten på Three Lions i Brattørgata, og har opptrådt der før. Denne gangen var han på scenen som «sidekick» til den bereiste australske pubartisten Pauly Zarb, som var mannen med navn og bilde på plakaten.


Gaz med norske QPR-fans på Three Lions i Trondheim. Fra venstre Gjermund Sægrov, Per Arne Eriksen og Dag Håkon Hellevik.

Dette var en mindre rocka Gareth enn han som for noen år siden var frontfigur i bandet Dog Chewed The Handle, som mange husker fra hans tid i QPR. Denne gangen gikk det i en salig blanding av Neil Diamond, Beatles, Eagles og Stones, ispedd fotballklassikere som «You never walk alone» samt den engelske EM-sangen Football's coming home fra 1996.

Den siste sangen kunne han utenat, men ikke den første. Konserten var preget av mye vennskapelig improvisasjon, og oppladningen hadde åpenbart vært preget av nokså begrenset øving. At Gareth ikke kunne teksten til Liverpools nasjonalhymne spesielt godt skal vi ikke bruke mot ham, snarere tvert imot. En av aftenens høydepunkter var faktisk da Gareth begynte å synge på et vers samtidig som ledsager Pauly begynte å synge på refrenget- eller muligens omvendt. Sangen handlet som før sagt om Liverpool, og vi hadde avgjort hatt større grunn til å pipe og kaste tomater dersom dette hadde vært et nummer han hadde kunnet til fingerspissene.