Av STIAN KARLSEN
"Never change a winning team" tenkte Chris Ramsey etter kampen mot Wolves på onsdag. Det betyr at de samme elleve gikk på banen mot Rotherham.
Formasjonen var igjen 4-4-1-1 med Chery bak Austin der fremme.
På benken var det et par endringer fra midtukekampen. Nyinnkjøpte skuddstopper Smithies tok som forventet plassen til Lumley og unge Kpekawa var i troppen på bekostning av en lett skadet Gladwin.Det var noe spenning knyttet til om Green eller Smithies skulle stå, da Green er ganske tungt linket til West Ham, men Green fikk tillit. Kan tolkes som et tegn på at han kan bli værende i klubben.
#StanBowlesDay
Kampdagen er en hyllest til QPR sin beste(?) og mest karismatiske spiller gjennom tidene Stan Bowles. Det ble tidligere i sommer kjent at Bowles lider av Alzheimers og inntektene #StanBowlesDay genererer via donasjoner og bidrag går til forskning rundt sykdommen.
AirAsia gjorde sin del av donasjonen da de ga sin sponsorplass på drakta til "Alzheimers Society" for anledningen.
Kampen
Kampen,ja. Hva skal man si om den?
Første omgangen var ikke et bra skue. Rotherham er fullt på høyde, om ikke hakket vassere enn QPR de første 40 minuttene. Scoringen var forløsende både for lag og spiller. Tjaronn Chery har hatt mange skuddforsøk de første kampene uten å få nettkjenning, men etter 42 minutter satt den endelig. Satt opp av Charlie Austin satte han den pent oppe i hjørnet med venstrebeinet. James Perch skal også ha sin dose av æren etter å ha gjort et strålende forarbeid på sin høyreside.
Det var en deilig, lettende følelse og kunne gå til til pause med ledelse. Da hadde vi gått fra nedrykksstrid på stillingen 0-2 mot Wolves, til playoff-plass i løpet av drøye tre dager.
Chery igjen
Andre omgang var ikke gammel da Chery viste frem venstrebeinet sitt på ny. Denne gangen satt han han ballen utagbart ned til høyre for keeper. Massimo Luongo sto denne gang for serveringen på strålende vis da han satte opp Chery. Endelig begynte ting å se komfortabelt ut.
Offensivt ser laget ut som kvalitet, men skulle vi også klare å holde nullen denne gang?
Charlie Austin
Da Chery hadde satt sitt andre for dagen så fant Charlie Austin ut at det var på høy tide å markere seg. Først gjennom en stygg takling med påfølgende gult kort, men minuttet senere så tok han frem varemerket sitt. Hvis noen skulle være i tvil så er det som målscorer han har varemerket sitt.
Denne gangen kom den målgivende pasningen fra Robert Green(!), og det sier vel det meste om at Austin gjorde grovjobben selv. Med høyrebeinet klinte han til fra utsiden av 16-meteren og ned i høyre hjørnet. Greit nok at keeperjobben som ble gjort ikke var på øverste hylle, men likevel skal Austin ha kreditt. Den mannen skaper farligheter ut av ingenting og er klinisk. 3-0, overkjøring og et Loftus Road i ekstase. Kunne det bedre bli?
Defensivt kluss
På 3-0 med under halvtimen igjen så var dette en sikker sak. QPR hadde full kontroll på begivenhetene, og skulle nok også ha hatt en straffe da Austin ble lagt ned i feltet kun kort tid etter scoringen. Bedre skulle det ikke bli.
Etter 72 minutter endte en overgang med at Clarke-Harris fikk skyte fritt fra drøye 20 meter. Det skulle ende med redusering da ballen curlet ned i Robert Green sitt høyre hjørne. Dermed skulle vi altså ikke holde nullen denne gang heller.
Ramsey mente tiden var moden for friske bein etter 77 minutter. Doughty erstattet en sliten Faurlin.
3-2 og spenning
Spillet bølget frem og tilbake etter reduseringen. QPR var det førende laget, men Rotherham skapte sine sjanser unødvendig enkelt når de kom på visitt. Dagens andre QPR-bytte kom etter 82 minutter da Polter kom inn for Luongo. Etter 88 minutter så skulle det bli full spenning i matchen igjen. James Perch gir bort en corner. Kombinasjonen defensiv dødball og sløv markering gir ofte et dårlig resultat. Så også i dette tilfellet.
Danny Collins headet ballen i beina til innbytter Tom Thorpe som fikk en enkel oppgave fra hjørnet av femmeteren. Fremdeles var det 2 minutter pluss tillegg igjen.
Straffe
Kun to minutter etter 3-2 så skulle QPR få straffespark. Innbytter Polter gikk i bakken etter å ha bitt taklet av Frecklington. Ingen grunn til at Charlie Austin ikke skulle ta straffesparket, og ingen grunn til at det ikke skulle bli mål. Austin satt straffen sikkert ned til høyre og forseglet dermed også de tre poengene. 4-2!
En flott dag å hedre Stan Bowles på med andre ord.
Oppsummert
Rotherham bød oss på kamp. Det er det liten tvil om og resultatet er kanskje en smule flatterende. Det kunne endt annerledes, men der marginene var mot oss i Premier League er de nå med oss i championship. Det er faktisk ofte at det utgjør forskjellen på topp og bunnlag.
Rotherham blir ganske sikkert et bunnlag. Det gjenstår å se om QPR blir et topplag. Det er fremdeles helt i det blå, men starten på sesongen er i ferd med å bli så god som optimistene spådde.
Dette var først og fremst #StanBowlesDay, men kampen ble både #TjaronnCheryDay og #CharlieAustinDay. Vi er for øyeblikket divisjonens beste offensive lag, så gjenstår det å se om vi fortsatt er det når overgangsvinduet stenger. Sitter vi igjen med Charlie Austin og Matt Phillips da så er det lov til å håpe på en plassering helt der oppe.
Klarer vi i tillegg å forsterke det bakre leddet så er vi plutselig et lag man kan forvente skal kjempe om opprykksplassene.
U R´sss
QPR-Rotherham 4-2 (1-0)
Mål: Chery (42,50) Austin (62,90) Clarke-Harris (72)
Tilskuere: 15009
QPR: Green, Perch, Onuoha, Hall, Konchesky, Luongo (Polter 82), Henry, Faurlin (Doughty 78), Phillips, Chery (Kpekawa), Austin
Stan Bowles ankommer Loftus Road
