Av DAG HÅKON HELLEVIK

Det var med en viss nervøsitet vi gikk til sesongens tredje ligakamp etter å ha tapt de to første. WBA borte var kanskje ikke kampen vi måtte vinne, for sesongen er fortsatt ung og det nylig nedrykkede hjemmelaget er tross alt fortsatt utstyrt med betydelige mengder Premier League-kvalitet. Men det var absolutt en kamp hvor vi forventet en innsats og et spill som skulle løfte humøret både i garderoben og blant fansen etter tapene mot Preston og Sheffield United.

Det vi fikk var en god forestilling i første omgang og en ubegripelig katastrofe i andre. At McClaren fortsatt leter litt etter sin beste oppstilling fikk vi bekreftet da Jordan Cousins startet i stedet for Bright Osay-Samuel og Paul Smyth, som hadde fått sjansen i hver sin av de to innledende kampene. Den bakre femmeren og den midtre treeren var den samme som vi kjente fra kampene mot Preston og Sheffield United. Eze er det liten grunn til å sette på sidelinjen, og Matt Smith var tilbake på topp i stedet for Idrissa Sylla.

Første omgang var jevn og uten de mange store sjansene, og QPR fremsto som solide. Da WBA tok ledelsen var det på deres første sjanse i kampen, men vi utliknet etter 5-6 minutter. Vi fikk et par andre halvsjanser og gjorde oss på ingen måte bort. 1-0 kom etter at Matt Ingram hadde gjort en god redning på et skudd fra Dwight Gayle. Returen gikk til Matt Phillips på 16 meter, og han scoret med hjelp av en god dose flaks. Skuddet snek seg forbi Scowen som kastet seg ned i blokk, og lurte deretter både Bidwell og Ingram inne på 5-meteren.

Vi ga imidlertid slett ikke opp, og utlikningen viste dagens QPR på sitt beste. Et frispark fra Luke Freeman fant hodet til Matt Smith, og hans opplegg til smash duppet perfekt for Joel Lynch som stormet inn i feltet og utliknet. Vi produserte et par halvsjanser til og hadde all grunn til å være fornøyde da fløyta gikk for halvtid. Hjemmelaget var favoritter, men vi var solide og holdt meget godt følge. En omgang til på dette nivået, og sesongens første poeng var godt innenfor rekkevidde.

Humøret og soliditeten imploderte imidlertid totalt i løpet av en andreomgang selv ikke den mest garvede motgangsfansen har sett makan til. Vi startet riktignok bra, Mass Luongo fikk avgårde et ikke ufarlig skudd i minutt 47, men fra minutt 53 og utover fikk vi oppleve en katalog av fadeser og dårlig komikk som i helt bokstavelig forstand savner sidestykke. Her var det bare ett redskap som kunne hjelpe oss til å holde oversikten, og det var kuleramma.

1-2, minutt 53. Her ble ble vi straffet av et forsvar i sideveis ubalanse. WBA rullet opp langs sin høyreside og Harvey Barnes sendte avgårde et skudd fra kant som endte i stolpen. Returen gikk til Kieran Gibbs på motsatt side, og han fikk all verdens tid til å legge ballen til rette og plassere den over Kakays og Ingrams desperate forsøk på å kaste seg inn i hjørnet og blokkere.

1-3, minutt 56. Her startet det med et klønete balltap av Joel Lynch på Rangers venstre side. WBA plukket opp ballen og tråklet seg enkelt inn i Rangers 16-meter. Gjestenes forsvar var fullstendig på etterskudd. Forsøket på å hente inn det tapte endte med at Dwight Gayle ble felt av Josh Scowen, og at den påfølgende straffen ble satt i mål av Jay Rodriguez.

1-4, minutt 67.  Matt Ingram hadde så langt ikke gjort så mye galt, men han må ta store deler av skylda for baklengs nummer fire. Han får et tilbakespill fra Toni Leistner i en grei og relativt upresset posisjon, men leverer en flat klarering rett inn i en overbefolket midtbane. På fremspillet fra WBA presterer Leistner og Osman Kakay å takle hverandre på 20 meter. Ingen av dem forstyrrer imidlertid ballen, den gikk frem til Kieran Gibbs som fikk fri bane opp langs sin venstre side. Hans innlegg gikk til Dwight Gayle som scoret dagens enkleste fra fem meter.

1-5, minutt 82.  Skulle vi gi en pris for dagens blemme må den gå til Toni Leistner, vår frem til nå så solide nye kaptein og stopper. Han lar et tilbakespill fra Pawel Wzsolek rulle forbi seg, i trygg forvissning om at Ingram er på vei ut mot kanten av 16-meteren for å møte ballen. Det tyskeren ikke ser er at Dwight Gayle kommer stormende forbi ham bakfra. Ingrams paniske inngripen ender med felling av Gayle og med Jay Rodriguez' straffemål nummer to.

1-6, minutt 88.  Vi fremsto ikke akkurat som helter her heller. Et fremspill ble headet inn i feltet av Hal Robson-Kanu, og Matt Phillips hadde verdens enkleste jobb med å riste av seg både Alex Baptiste og Toni Leistner før han snurret inn sin andre for dagen.

1-7, minutt 90+1.  I den grad WBA scoret et mål som ikke fremsto som resultat av fyllesjukt individuelt forsvarsarbeid var det dagens siste, hvor Hal Robson-Kanu pirket inn et innlegg fra venstre.

Hva enn Steve McClaren sa eller gjorde, så førte ingen ting av det til noen bedring i prestasjonene. Byttene hadde ingen effekt på laget, og managerens utblåsning etter kampslutt om hvor uakseptabel forestillingen hadde vært hadde heller ikke noen effekt på fansen.

- Takk for opplysningen Sherlock, hva med å fortelle oss noe vi ikke visste fra før, var den typiske reaksjonen.

Ydmykelsen bare rullet videre uansett hva som ble sagt eller gjort fra sidelinjen, og hadde ikke dommeren blåst av kampen ville den vel pågått fremdeles. Det som imidlertid helt sikkert kommer til å fortsette i dagene fremover er reaksjonene fra supporterne. Steve McClaren ble ansatt for å utvikle QPRs talentfulle unge spillere, noe man mente Ian Holloway ikke var kapabel til. Det han har levert så langt er vår dårligste ligastart noen sinne (vi har aldri tapt tre strake fra sesongstart før) ispedd vårt største tap siden 1987.

Nå ligger Steve McClarens hode på blokka. Alt annet enn tre poeng mot Bristol City på tirsdag vil kunne ødelegge all hans interne autoritet på kortere tid enn hva noen QPR-manager har opplevd før ham. Hadde det ikke vært for at dette var QPR, så ville vi snart begynne og lure på om noen da kunne begynne å vurdere å gi manageren sparken...

 

WBA - QPR 7-1 (1-1)
Mål QPR: Joel Lynch, 34

Laget: Ingram; Kakay, Leistner, Lynch (Baptiste 77), Bidwell; Scowen, Cousins, Luongo; Eze (Washington 58), Freeman; Smith (Wszolek 81).

Gult: Scowen.

22.753 tilskuere