Av STIAN KARLSEN
Etter seks strake kamper uten tap så slo viruset til for fullt i mars og sørget for at fotballen stoppet opp. Oppstarten nå, tre måneder senere, viser at form er «ferskvare».
Noen endringer har det også blitt i troppen siden sist. Grant Hall er borte, det samme med Marc Pugh. Begge er de savnet, men langt fra uerstattelige. Eze og BOS er fremdeles QPR-spillere, og da snakker vi sportslig stort savn og tomrom dersom de blir borte.
Liam Kelly er vår førstekeeper for tiden og fikk tilliten også denne gang. Ingen overraskelser i backrekka med Manning og Rangel på hver sin side og Barbet sammen med Masterson som stoppere. Heler ingen bomber i laguttaket på midten Dominic Ball og Luke Amos som bindeledd mellom forsvaret og den offensive midtbanetrioen Eze, Chair og Bright Osayi-Samuel. På topp er det Jordan Hugill som skal spille.
Barbet fikk kapteinsansvaret denne gang, etter at Grant Hall nå har forlatt klubben.
Syv minutter med sitring!!
Dette har man lengtet etter og gledet seg til i lang tid. Endelig rullet ballen i championship igjen. Det skulle dog ikke ta mer en syv minutter fra sitrende glede og høye forventninger til den dype dalen man opplever når motstanderlaget scorer.
Ben Williams vinner ballen fra BOS noen meter inne på QPR sin halvdel. Han finner Simoes som sklir, altfor enkelt, gjennom forsvaret til QPR og setter enkelt inn kampens eneste scoring bak en utrusende Kelly.
Pokker, det var slik det var ja...
Barnsley best
Det var ingen tvil om Barnsley var best i den første omgangen. Desperasjon gjør noe med et lag, og det var tydelig at bortelaget er villige til å ofre mye for å prøve å redde plassen.
De styrte matchen i lange perioder og QPR klarte aldri å legge dem under sterkt press eller skape store målsjanser. Den største sjansen til QPR i førsteomgang kom etter 22 minutter på et frispark av Eze fra cirka 40 meter. Frisparket landet på toppen av nettaket, så det er beskrivende for hvor lite QPR hadde å komme med offensivt før hvilen.
Barnsley produserte ikke all verden av store sjanser de heller, men styrte matchen og var mer opptatt av å holde på ledelsen enn å øke den.
Bytte og bedring
Warburton gjorde en endring i pausen. Luke Amos ble igjen i garderoben og Olamide Shodipo kom inn. Om det var årsaken er ukjent, men det ble noe mer liv i QPR i den andre omgangen.
Hugill fikk en sjanse både med hodet og beinet i løpet av åpningskvarteret av omgangen. Headingen på innlegg fra Manning traff ikke mål, og samme skjebne led avslutningen med beinet etter timen spilt.
Dominic Ball ble erstattet av Lee Wallace etter 62 minutter spilt.
Eze og Hugill med QPR sin største sjanser
Etter halvspilt andreomgang kom kampens største mulighet for QPR. En flott kontring som involverer Manning og Hugill setter opp Eze på venstresiden i en-mot-en situasjon. Eze drar seg inn mot sentrum og får avsluttet ganske fritt fra 16 meter rett foran mål.
Dessverre er avslutningen en liten halvmeter til side og over målet til Jack Walton i Barnsley-buret.
Vi måtte vente helt til minutt nummer 88 før vi fikk se en målsjanse av størrelse igjen. Jordan Hugill blir spilt gjennom av Eze og kommer tilnærmet alene med Walton. Han prøver, litt arrogant, og trille ballen i lengstehjørnet uten at Walton lar seg lure heller ved den anledningen.
Tiden ebber ut etter fire tilleggsminutter og dommer Andy Davies blåser av matchen. 11 blåhvite tusler skuffet mot garderoben etter en traust forestilling. 0-1 mot Barnsley er et faktum, og kanskje var det like greit at tribunene ikke var fylt opp...
Bestemann
Ebere Eze er den hele og fulle drivkraften i dette mannskapet. Hver gang QPR er i nærheten av målsjanser så er Eze involvert, og han så ikke ut til å være preget av alle ryktene rundt ham. Eze var god, uten å briljere, og viste at formen er godt vedlikeholdt.
QPR-Barnsley. 0-1 (0-1)
Mål: Simoes (7)
Dommer: Andy Davies
Tilskuere: 0
