Av STIAN KARLSEN

Lokalderby mot Brentford sendt på TV, med muligheten til å klatre til direkte opprykksplass. Vi taklet det rett og slett ikke og leverte årsverste.

Yoann Barbet var skadet og Jordan Hugill sonet karantene. Tilbake på laget var endelig Grant Hall, mens Bright Osayi-Samuel erstattet Hugill.

Da ble det Kelly med fireren Rangel, Manning, Leistner og Hall foran seg. Cameron og Scowen på sde to defensive midtbaneplassene, mens Chair, Eze og Osayi-Samuel skulle skape noe sammen med spiss Nahki Wells.
Lag[1].jpg

Avventende
Kampen startet veldig avventende fra begge lag. Brentford er omtrent like glad som oss i å holde ballen i det bakre leddet, så det ble mye kjedelig balltrilling fra begge lag i startfasen. Brentford lokket QPR fremover og spilte ballen i rommet mellom leddene når sjansen bød seg. Da presset ikke var helhjertet, og avstanden mellom de offensive og defensive midtbanespillerne våre var for stor, så ble det etterhvert en takknemlig oppgave for bortelaget å spille seg gjennom sentralt. Når i tillegg vår venstreback var mer opptatt med å spille ving enn back, så åpnet det seg etterhvert store muligheter for Brentford.

0-1, Watkins
Akkurat dette skulle straffe seg midtveis i førsteomgang. Ballen ble spilt i mellomrom på midten og tredd ut på Brentford sin høyreside til unggutten Mbeumo. En Manning fullstendig ute av posisjon gjorde at Brentford kunne fylle opp i feltet og Mbeumo kunne prikke innlegget sitt fra hjørnet av 16-meteren. Ollie Watkins hadde posisjonert seg godt i feltet, med god plass mellom stopperne våre, og kunne enkelt heade inn 0-1 via Kelly i QPR-buret. Kaotisk forsvarsspill og heller ikke 100% patent fra Kelly.

Brentford er gode i den første omgangen. Benrahma er den dominerende spilleren på banen og Brentford kjører QPR-forsvaret gang på gang. Det er så vaklende defensivt at det kun er tilfeldigheter som gjør at lagene går til pause med kun 0-1. Offensivt får QPR det ikke til å stemme og kun spede skuddforsøk fra Chair og Osayi-Samuel er fasit etter 45 minutter. Toni Leistner vil nok helst glemme øyeblikket hvor Benrahma kjører tunnel på ham "feilvendt". Rett og slett litt ydmykende, men klasse fra Brentford-profilen.

2[2].jpg

Ingen endringer
Hadde forventet at Warburton gjorde endringer i pausen etter til tider å ha blitt overkjørt, men samme oppstillingen tok plass også etter pause. Det var kanskje ikke så dumt likevel ettersom QPR ga svar på tiltale og gikk rett i strupen på sine naboer. Resultatet av dette kom omtrent umiddelbart.

1-1, Hall
Først finner Eze Wells med et nydelig frispark. Wells heading er svært god, men et tigersprang fra Brentford-keeper Raya gjør at utbytte kun blir corner. Eze tar også denne og prikker nok en gang perfekt ballen på hodet til Grant Hall på første stolpe. Hall stanger ballen via gressmatta og inn i kortehjørnet. Nydelig scoring, ny tro og lagene like langt.

De neste 10 minuttene er jevnspilt og QPR er langt bedre enn i den første omgang, men denne gang skulle imidlertid marginene være mot oss.

1-2, Benrahma (straffe)
Timen er spilt når Brentford legger skikkelig press mot QPR-buret. En retur i feltet gjør at Scowen og Mbeumo kjemper om ballen. Scowen trekker seg helt tydelig fra duellen, men Mbeumo har reggisert situasjonen og kaster seg til bakken. Dommmeren lar seg lure og peker på 11-meteren. Soleklart skuespill og gult kort ender i stedet opp med straffespark mot oss. Ouch....

Når Benrahma først får muligheten så er det ingen tvil om hvor ballen skal. Den plasseres knallhardt i venstre kryss og helt utagbart for Kelly.

Kelly holder oss inne
Det neste kvarteret er det Liam Kelly som holder oss inne i oppgjøret med flere veldig sterke redninger. Alene med Benrahma, volleyskudd fra Dasilva og en god avslutning fra Watkins var alle situasjoner som gjorde at det kunne stått 1-3 dersom vår sisteskanse ikke hadde vært årvåken.

Vi prøver oss fremover også, men kommer aldri veldig nært. Chair har en god mulighet med cirka 10 minutter igjen, men avslutningen fra 16 meter er altfor lett å lese for Raya som plukker skuddforsøket enkelt. Vi roper på straffe etter 90 minutter da ballen går i hendene på en Brentford-forsvarer, men helt ærlig så hadde det vært like brutalt og feil å blåse på den som når Brentford fikk straffe tidligere i omgangen.

1-3, Watkins
Fire minutter tillegg og QPR pøser på offensivt i kampens sluttminutter. Brentford kontrer og kommer to mot én. Mathias Jensen får ballen på høyre og setter perfekt opp Watkins som får en enkel oppgave med å sette sin andre for dagen i det åpne buret. Watkins er nå toppscorer i championship med sine 10 mål.

Kampen er ferdig.

Vi evner ikke komme opp på et nivå som gjør at vi matcher et sterkt Brentford-lag denne kvelden. Litt tilfeldigheter kunne gjort at vi fikk med oss både ett og tre poeng, men i det hele og store er det fortjent at bortelaget vinner oppgjøret. Vi gjør bortimot sesongverste i begge ender av banen.

Superhoopen
Ingen som var veldig imponerende denne kvelden. Liam Kelly gjør sakene sine til ok pluss, men Bright Osayi-Samuel får æren denne gang. Etter at han blir flyttet over på høyresiden midtveis i førsteomgang så er han et lite mareritt for venstreback Henry. Henry kan si seg heldig som fikk sluttføre oppgjøret for han var stort sett på etterskudd og måtte ty til ufine midler for å stoppe BOS. Det mangler litt på sluttproduktet enda, men fremtiden er fremdeles Bright...

bright.jpg

QPR-Brentford 1-3 (0-1)
Mål:
Watkins (23, 90+3), Hall (48), Benrahma (60),