Av STEINAR SÆTHER
2-1 og tre nye poeng - kan vi forlange mer? En kan selvsagt drømme om og håpe på, en stor seier i ny og ned, men det er ikke hverdagen for oss i Championship - det er simpelt hen ikke Championship. Fra og med vårt nåværende nivå og nedover ligasystemet handler det mest om å skåre vinnermålet i de tette kampene.
Vi fortsetter å ha marginene på vår side. Kampen lørdag kunne vi tapt - ja, for bare få uker siden hadde vi antagelig tapt den kampen. Ingen tvil om at våre nye folk har påvirkningskraft med sitt blotte nærvær. Stefan skårer endog for oss, og det blir ikke siste gang denne våren. Ei heller Charlie. Men den dagen de ikke skårer må andre melde seg på. Dykes og Bonne holder ikke nivået vi ønsker, ergo er det de andre som må melde seg til skåringstjeneste, det være seg i ordinært spill eller i dødballsituasjoner.
Preston neste stasjon! Det mange tenker på når bynavnet nevnes er det britiske fotballmusèet som først blei plassert der. Det er en saga blott, for London overtok etter noen år. Hva annet kan så sies om Preston?
Inntil 2002 var Preston en landsby. Samtidig som Dronning Elisabeth II feiret sine første 50 år som regent, fikk Preston sin bystatus. Det blei da den 50. største by i England. Elva gjennom den ferske byen heter Ribble. Som hos alle de andre byene med ei elv rennende gjennom, var det i sin tid "vannbaserte" produksjoner som fikk folk til å slå seg ned og jobbe ved elva. Den daværende landsbyen har ingen historikk rundt verdenskrigene. Det er dog et uomtvistelig faktum at distriktet Lancaster hvor Preston er lokalisert, har og har hatt en betydelig fattig befolkning. I 2008 blei det i en undersøkelse fastslått at byen Preston hadde en barnefattigdom på hele 50%. Om en tenker at det har med folk som har en innvandringsbakgrunn å gjøre, tar en feil. Faktisk er 82 % av befolkningen etnisk hvite. Men arbeidsledigheten er til gjengjeld stor.
Hjemmelaget i vår kamp onsdag kveld, er nærmeste nabo under oss på tabellen. Vi er henholdsvis 13 og 14 nå - og det må sies at vi har to kamper til gode på hjemmelaget. Vi klatrer jevnt og trutt oppover, Preston faller stille og rolig nedover. Høsten var delvis positiv, laget lå rundt sluttspillsona en del uker. Problemet var hjemmekampene hvor de tapte kamp etter kamp - for så å vinne en god andel kamper på reis. Nå er ting i ferd med å endres, poengene kommer noe oftere hjemme mens flere kamper tapes borte.
Tallene er 12-3-16 og 34-42. Formen er stikk motsatt av oss, 1-0-4. Vi har ergo 4-0-1, det med 4 strake seiere, og foran tapet i mellom vant vi ytterligere 2 på rad. Vi er faktisk det store formlaget nå sammen med Cardiff og Barnsley! Rekk opp hånda alle som vil sparke Warburton nå...
Manager Alex Neil har ikke mange pund å rutte med. I januarvinduet kom tre mann inn hvorav èn på lån og to gratis. Ingen av dem har hevet laget så langt. Der har vi vært både heldigere og dyktigere - og vi har i sannhetens navn bedre økonomi. Scott Sinclair, Ryan Ledson, Tom Barkhuizen, Declan Rudd og Alan Browne er de fire som virkelig drar lasset. Sinclair har skåret 8 gode mål.
Sjukehuset inneholder ikke De Wijs og Thomas lenger, men de er nok ikke med i troppen i kveld, sies det. Lørdag derimot da vi besøker Birmingham, kan de få en plass i troppen. Begge fikk spille en time i U23 sin kamp mot Ipswich. De andre "vanlige" er ute. Hos Preston er det sterk tvil rundt nevnte Ledson samt Whiteman. De to i lag har gjort det skarpt når de har spilt sammen.
Hvor lenge holder vi seierskoken? Ett mål over motstanden i seks seiere på rad, og vi tapte for Derby med ett mål. Preston er et lag som enten vinner eller taper, vi har vel gjort alt mulig som lag midt på tabellen pleier. Jeg holder oss som favoritter i kveld på Deepdale. Vi har på tross av litt tilfeldige seiere seinest, vist en soliditet som ofte bærer frukter på alle nivåer. Ny seier med ett mål, kanskje 1-2 for tredje gang...?
