Av STIAN KARLSEN

Mange hadde troen på at QPR skulle reise "kjerringa" etter det ydmykende tapet mot WBA lørdag (1-7 red anm.)
Slik ble det dessverre ikke og vi kan alle tenke oss stemningen i gareroben til Steve McClaren etter kampen. Dette tærer på allerede syltynne selvtillitsnerver.

De elleve som unngikk selvtillitsboost denne tirsdagen var keeper Ingram (savner Smithies) med backrekke bestående av nyervervelsen Rangel på høyresiden, Baptiste og Leistner som stopperpar og Bidwell på venstre.
På midten hadde "de tre musketerer" igjen tatt plass i Luongo, Freeman og Scowen. Wszolek fikk prøve seg på den ene kanten og motsatt av ham stod Eze. På topp så hadde Conor Washington fått sjansen denne gangen.

Positiv åpning
At QPR var det beste laget frem til Bristol City scoret sitt første noen minutter før hvilen er hevet over enhver tvil. Bristol City ble til tider rundspilt og det kulminerte i en enorm sjanse til Conor Washington. Conor mottok et innlegg fra Rangel på høyresiden, dro av en forsvarsspiller og fikk skyte fritt fra 7 meter. Sjansen kan jevnbyrdes med et straffespark, men Washington presterer å sette avslutningen midt på keeper.
Allerede da får man en litt dårlig magefølelse for resten av matchen. Vi trenger spillere som er i stand til å avslutte
mer klinisk enn det Washington presterer, og har prestert stort sett hele sin QPR-karriere. At Steve McClaren hadde lempet på sine prinsipper og gått over
til gammeldags erkeengelsk kick-and-run fotball hadde vi sannsynligvis tilgitt ham dersom det hadde gitt et resultat, men sett i etterkant blir det nesten bare
enda mer pinlig.

0-1
Første baklengs kommer etter en lang rekke uheldige omstendigheter. Spørsmålet er om man kan bruke uttrykket uheldig når det gjenspeiler akkurat hvordan QPR har opptrådd i de fire første seriekampene. Taylor kommer til dørlinja på høyresiden og trekker seg forbi innover i banen forbi Bidwell som sklir. Deretter avslutter han fra godt skrått hold, gjennom beina på Baptiste og inn i lengste hjørnet til en svak Ingram. Mot spillets gang, men slettes ikke overraskende.

Å gå til hvilen med 0-1 i sekken må ha føltes tungt for et QPR-lag som faktisk hadde vist positive takter. Nesten som på stillingen 1-1 mot WBA på lørdag.

Fem minutter etter hvilen...
Forsvaret skulle ikke holde tett veldig lenge etter garderobepraten. Fem minutter etter sidebytte kommer Bristol City til innlegg fra venstre. Andreas Weimann har løpt tvers gjennom hele 16-meteren til QPR og posisjonert seg på bakre stolpe, uten at noen
hadde vist nevneverdig vilje til å markere ham. Dermed fikk han all tid og plass i verden til å styre inn 2-0 med hodet og sørge for at veien tilbake i matchen var tilnærmet håpløs for QPR.

Eze har tatt vaksinen han også
QPR hadde en stor virkelig stor mulighet til å redusere da Conor Washington fosset frem og passerte Bristol-keeper Maenpaa. Han fant en bedre plassert Eze foran mål som tilsynelatende enkelt kunne bredsidet inn reduseringen. Han tok i stedet en ekstra balltouch, dårlig sådan, mistet oversikten og fikk en forsvarsspiller mellom seg selv og mål.
Han har tydeligvis fått sin dose av vaksinasjon han også, for den muligheten skal være mål...

0-3 og ny ydmykelse
På overtid skal Josh Scowen gjøre sin egen og lagets dag komplett i nwegativ forstand. Forsøket på en lang klareringsom bakerste mann ender opp med at Bristol City stjeler ballen ved Weimann. Brownhill kommer gjennom mot Ingram som redder skuddet, men må gi retur. Brownhill plukker opp returen og finner Weimann umarkert i feltet. Han setter enkelt inn sin andre for dagen og Bristol City sitt tredje slik at det ender med 0-3 og Bristol City sin første seier på Loftus Road siden 1977.
Vi bryter hele tiden nye grenser...

Vi har lidd oss gjennom en ny ydmykelse og nå ser det mørkt ut. Forsvaret/keeper viser spill som langtfra innbyr til tillit. Ingram er ikke av samme kaliber som Smithies, noe som blir mer synlig for hver kamp som går. Lumley er nok ikke langt unna å få sjansen skulle man tro....

Midtbanen er heller ikke i nærheten av standarden den var på i store deler av forrige sesong. Scowen har en dårlig dag på jobben, Luongo ser litt treg og uinspirert ut og Freeman mangler enda litt på å være i forårssesongen.

Når vi da i tillegg stiller med en spiss som sliter med selvtilliten foran mål så er vi nesten dømt til å mislykkes.

Noe må gjøres og det må snu fort. Denne typen opplevelser tåler ikke tynnslitte supporternerver.

U R´SSS

QPR-Bristol City  0-3 (0-2)