Av STIAN KARLSEN
10 mai 2018 fikk Ian Holloway beskjed om at han ikke lenger var ønsket som manager i QPR. Ni dager senere ble, en dårlig bevart hemmelighet, Steve McClaren annonsert som hans etterfølger. Reaksjonene var blandede og forventningene ikke de aller høyeste, med bakgrunn i at QPR hadde FFP (Finanacial Fair Play) hengende over seg og at hovedfokuset var mer rettet mot å slanke kostnader enn sportslig fremgang.
Respekt til Ollie
Ian Holloway hadde vært gjennom store deler av den prosessen med kostnadskutt og utført akkurat det som var forventet av ham. Han "samlet" på mange måter QPR som klubb igjen og førte oss supportere nærmere klubben med sin hengivenhet og kjærlighet til nettopp QPR. En særdeles viktig jobb etter at Jimmy Floyd Hasselbaink forlot klubben som manager i slutten av 2016, men styret mente at Holloway ikke hadde det som skulle til for å videreutvikle klubben etter sesongen 2017/18. Det hadde de troen på at Steve McClaren kunne gjøre.
Én spiller inn
McClaren fikk stramme retningslinjer gjennom sommeren og kun én spiller ble hentet. Toni Leistner kom fra Union Berlin og skulle erstatte Nedum Onuoha og Jack Robinson (haha!). I tillegg forsvant en klassekeeper i Alex Smithies og høyreback James Perch.
Det var helt tydelig at McClaren var bundet på begge hender og han annonserte tidlig at lånevinduet ville bli viktig, noe som viste seg å være 100% riktig.
Riktig valg av spillere
Det var først da Wells, Hemed og Rangel kom at pilene begynte å peke oppover. Siden kom også Cameron inn og ga laget enda en dimensjon. Hvem, ved sine fulle fem, hadde vel trodd at QPR skulle være med å kjempe om playoff rundt nyttår etter tapene 1-7 mot WBA og 0-3 mot Bristol City?
Referatet fra 0-3 mot Bristol City sier alt om hvordan situasjonen var. Det var ingen av oss som trodde på annet enn nedrykkstrid. Spørsmålet var om vi var i stand til å redde plassen eller ei, noe over 50% av oss ikke trodde på i slutten av august! (vi hadde ute en avstemming på qpr.no)
Alle de fire lånesoldatene har bidratt til å dra lasset i denne spillergruppen, men det er først og fremst mentaliteten som er endret siden starten av august. Sist kamp mot Ipswich var det kun Wells som spilte av de fire og lagoppstillingen var bemerkelsesverdig lik de som tapte både mot WBA og Bristol City.
Vi glemmer fort, men her er en liten påminnelse om hvordan det føltes da vi tapte 1-7 mot WBA i august.
McClaren mistet aldri garderoben
Noe av det mest vesentlige i denne perioden var at Steve McClaren beholdt troen, sa de riktige tingene i media og tok ansvaret for den dårlige innledningen. Etter 0-3 mot Bristol City så var dette reaksjonene hans.
- Vi visste dette kom til å bli tøft og at vi ikke ville snu det over natten. At reaksjonen på tribunen er at vi blir buet på er helt normalt. Vet det er vanskelig, men ber supporterne om litt tålmodighet. Er jeg innstilt på å snu dette? Ja!
- Tro meg, hvis eierne kunne brukt penger så ville de gjort det. Det er restriksjoner som gjør at vi ikke kan. Vi er på lånemarkedet, leter etter spillere som er tilgjengelige og eierne viser stor vilje. Vi har jobbet for å hente signeringer og forventer at en eller to er klare før lørdag. Dersom vi får inn de riktige spillerne så kommer dette til å gå bra!
Nahki Wells og Tomer Hemed kom inn og QPR vant 1-0 mot Wigan den påfølgende lørdagen. Resten er historie. Ingen tviler lenger på om Steve McClaren er riktig mann for QPR og spillerne ser åpenbart ut til å stortrives under hans ledelse. Det gjenspeiles i at sentrale spillere som Rangel og Freeman har signert forlengelse av sine kontrakter, samt at unggutter som Kakay fremdeles ønsker å være med videre.
Reddet plassen
Vet det er tidlig, men vi kan med 99,9% sikkerhet allerede si at vi har reddet plassen. Vi har samlet 37 poeng med 22 kamper igjen å spille. Forrige sesong hadde man beholdt plassen med 42 poeng. (Barnsley, Burton rykket ned med 41 poeng og tabelljumbo Sunderland havnet på 37)
Det er ingenting som tilsier at QPR skal gå en slik "smell" at det blir aktuelt å snakke om. På en annen side så kan vi heller ikke forvente at denne troppen tar kvantespranget og ender opp med playoff-plass, men gud bedre hvor morsomt det er å ligge i en utfordrerposisjon.
Uansett så er dette ment til å være en aldri så liten hyllest til vår manager Steve McClaren. En seiersprosent på 48% med dette mannskapet med den katastrofale innledningen av sesongen er intet mindre enn fascinerende og beundringsverdig. Til sammenligning så har de siste managere i QPR hatt denne statistikken:
- Mark Hughes (27,6%)
- Harry Redknapp (37,6%)
- Chris Ramsey (26,7%)
- Jimmy Floyd Hasselbaink (28,9%)
- Ian Holloway (30,9%)
Det skal også gies kreditt til både Chris Ramsey og klubben. Ramsey høster veldig mange lovord for den jobben som gjøres med spillere som "vaker" rett under førstelaget, og klubben skal ha ros for at de hentet ham tilbake etter at han fikk sparken som manager i 2015. Det er helt tydelig at Ramsey er på riktig plass nå og at jobben som gjøres er solid. Det er Eze, Smyth, Oteh, Furlong, Chair, Kakay etc. gode eksempler på.
Det er gjort veldig mange riktige grep de siste par årene i klubben (Bhatia inn som styreformann f.eks) og vi er nå i en forfatning hvor vi kan se lyst på fremtiden. Det aller viktigste og riktigste grepet klubben gjorde i 2018 var, sett i etterkant, å ansette Steve McClaren!!
U R´sss
