Av STEINAR SÆTHER
Det hender nok at fotballkamper ikke er vakre, men resultatet kan være vakkert for det. 2-0 borte over the Blues teller like mye som andre trepongere. Forresten, vi fikk jo ei skikkelig perle å juble for; BOS is the BOSS! Og tanken med å nederlagstippe oss for på den måten å vinne, gikk for andre gang på rad!
Ny tur til midt i England lørdag. Nå spiller vi borte mot Barnsley, klubben som innehar den lite sagnomsuste plassen i ethvert ligasystem, nemlig bunnplassen. 2-7-12 og 24-42 er de magiske tallene bak plasseringen. Hjemme på Oakwell Ground er de minst dårlig, der har kommet 2-5-4 og 16-21. Målrike kamper der altså, med et snitt på over tre per kamp. Kjenner vi oss igjen? Borte er det forstås helsvart for the Tykes.
Hva har manager Gerhard Struber å skalte og valte med? I mål har Collins og Sahin-Radinger spilt halvparten hver. Forsvaret ser ganske ålreit ut med svensk, dansk, finsk og spansk som spiller de fleste kampene, og de er altså ikke så dårlige. Midtbanen er tynnere. Her er Alex Mowatt "stjerna", har spilt nesten alt og kan være et salgsobjekt i januar om klubben trenger mer midler. To dugelige spisser på hjemmebane i Woodrow og Chaplin. Disse to har skårt henholdsvis 8 og 4 mål.
Begge lag har to fravær i forsvaret kan det se ut som fredag kveld. Barbet blir ikke klar nå heller, og det er uvisst når han blir det. Kelly og Owens forblir ute ei stund til.
Vi har et grepa tak på hjemmelaget. 8-1-1 på ti siste kampene holder mål! Legg imidlertid merke til at den uavgjorte og tapet har kommet på de to siste på nettopp Oakwell Ground. Grepet har løsna litt...
Jeg har tenkt å fortsette med å nederlagstippe oss. Kanskje vi vinner resten av kampene om jeg fortsetter sånn...? Vi taper lørdag, hint-hint
