Av STIAN KARLSEN
Etter fire kamper og ett poeng var det mange som rynket på nesen da lagoppstillingen mot Cardiff ble presentert. Det endte i en festaften som vi sjeldent har sett maken til og skeptikerne må pent spise ordene som kom før matchstart. For den deilig opplevelse!
Joe Lumley var ingen overraskelse. At Cameron og Wallace spilte på hver sin backplass må kalles en drastisk taktisk disposisjon av Warburton. Manning måtte finne seg i å være tilskuer fra benken i denne festforestillingen. Hall og Leistner har etterhvert blitt vårt faste stopperpar. Dom Ball og Luke Amos skulle være defensive anker på midtbanen for at Bright Osayi-Samuel, Eze og Chair skulle få frihet til å boltre seg. Vi kan i etterkant si at det gjorde dem!
Mens unggutta skulle boltre seg så skulle Nahki Wells være den store trusselen foran mål. Wells har hatt ufattelig mange sjanser denne sesongen og har fått noe kritikk for at han trenger for mange sjanser til å omsette. Det slapp vi å bekymre oss for i ettermiddag.
Sjansebonansa
Lagene sløste ikke bort tiden med å føle på hverandre. Det var rett i angrep på begge sider, og kanskje var det litt tilfeldig at QPR scoret først. Uansett var det en deilig scoring vi ble servert etter ni minutters spill.
Eze med ballkontroll på venstresiden ved midtbanen. Han slår en vidunderlig langball inn på en løpende Wells i bakrommet. Wells får perfekt avstand til både keeper og markering. Avslutningen med hodet er det klasse over og ballen går utagbart i det lengste hjørnet til keeper Etheridge. 1-0!!
Cardiff sin beste periode
Etter scoringen kom Cardiff sin beste periode i kampen. Da var de gode og presset oss til tider svært hardt. Det kulminerte i at stopper Flint headet en Junior Hoilett-corner klokkerent i tverrliggeren etter 18 minutter. Det kunne like gjerne stått 1-1 der.
Eze bom, Osayi-Samuel treff
Etter 24 minutter kombinerer våre tre "gullgutter" (Chair, Eze og Osayi-Samuel) lekkert. Chair trer smart gjennom Bright på høyresiden i 16 meteren, og han slår gjennom feltet til Eze på bakre stolpe. Eze har tilnærmet åpent mål, men ballen sklir av foten og langt på utsiden. En stor, stor mulighet!!
To minutter senere er det likevel klart for 2-0. Wells har ballen feilvendt og får etter noen kroppsfinter vendt opp og satt nesa riktig vei. Osayi-Samuel stikker i bakrom og Wells lobber ballen i akkurat riktig rom. Bright lar ballen sprette en gang før kan klinker den i lengstehjørnet fra 10 meter bak en forfjamset Etheridge. Lekker detalj av Wells og klinisk selvtillitscoring av Osayi-Samuel. Deilige 2-0 stod å lese på stadiontavlen.
Bright sin omgang
Cardiff prøvde å løfte seg nok en gang etter å ha fått en i trynet. Det klarte de sånn passe.
Fem minutter før pause presser de på med mye folk, men ballen havner i klypene på Lumley. En Osayi-Samuel som bestandig er på farten så muligheten til kontring og satt på toppfarten. Det lave utspillet til Lumley ble en perfekt pasning ut på venstresiden inne på halvdelen til Cardiff. Bright utfordrer forsvareren og går innover i banen hvor forsvarer nummer to kommer til for bistand. En lekker dragning i motsatt retning førte til to Cardiff-forsvarere i pølsebua og en Osayi-Samuel alene med keeper, og igjen var det selvtillit i avslutningen da han satt den iskaldt kontrollert i det lengste hjørnet. 3-0!!
Derfra var det cruisekontroll inn til garderobeprat med en fornøyd Mark Warburton.
Andreomgangen var det aldri noen tvil om hvordan dette skulle gå. QPR kjørte over Cardiff gang på gang. 4-0 kom allerede etter 47 minutters spill. Igjen var det Osayi-Samuel som var på farten fra høyresiden og igjen fant han Eze på motsatt side. Eze prøve på en litt fancy volley som var mislykket som skudd, men svært vellykket som innlegg inn i femmeteren. Nahki Wells satset alt og kom først på ballen med hodet og satte inn 4-0.
Endelig Eze
Snaue ti minutter etter 4-0 var det klart for den femte. Denne gangen skulle det endelig lykkes for Eze. Ilias Chair med et herlig forarbeid på høyresiden og satt opp Eze på motsatt side i en strålende posisjon nok en gang. Denne gangen hadde vår nummer 10 bestemt seg for at ballen skulle i mål og med venstrebeinet var han bestemt. Nå begynte det å bli voldsomt nå. 5-0. Klyp meg i armen.
63 min, 6-0 Nahki Wells
Cardiff var i fullstendig oppløsning. Syv minutter etter 5-0 så skulle det bli veldig synlig. Midtstopper Aden Flint spiller helt upresset et tilbakespill rett i beina på Nahki Wells. Han gjør en venstre-høyre finte og etterlater seg keeper og forsvarer i en "haug" før han banker ballen i nettaket fra 16 meter.Absolutt alt lykkes i denne perioden, og Nahki var kongen av Kiyan Prince Foundation Stadium på dette stadiet.
6-0 etter drøye timen. Dette er ikke hverdagskost for oss.
Roligere
Etter 6-0 så roet kampen seg betraktelig. Et resignert Cardiff og et mett fornøyd QPR.
Mot slutten av oppgjøret så ble det viktigere at nullen ble holdt enn å score nummer syv. Det skulle dessverre ikke holde helt ut. I kampens siste sekunder avsluttet Vaulks fra 20 meter. En ellers god Lumley for dagen ser ut til å ha brukbar kontroll selv om skuddet er hardt. Det kommer i brukbar keeperhøyde, men på litt merkelig vis skyver Lumley den opp i krysset. Akkurat den var litt kjip, spesielt for Lumley selv. Her er det selvtillit som gjelder.
6-1 lever vi likevel med et stort bredt glis til. Har vi vunnet med større siffer dette årtusenet?
Kan ikke huske det fra toppen av hodet, da den første sammenligningen som kommer til hodet er mot Crystal Palace (6-0 i 99??)
Arrester meg gjerne her godtfolk, det tar ikke fra undertegnede den gleden over nettopp å ha bivånet sitt kjære QPR imponere og banke Junior Hoilett og Cardiff 6-1 på Loftus Road (KPFS da...)
En liten digresjon er at vi har slitt på keeperplass en stund. På benken til Cardiff satt det vi kaller vår siste bunnsolide sisteskanse, Alex Smithies. La oss håpe at noen benyttet muligheten og hvisket ham i øret at en retur til QPR er noe fans hadde elsket og laget trengt.
QPR-Cardiff 6-0 (3-0)
Mål: Wells (9,48,64) Osayi Samuel (27,41) Eze(57), Vaulks (90+2)
