Av STIAN KARLSEN

Startoppstillingen fra lørdag var ribbet når Holloway presenterte sine elleve menn mot Brentford i ligacupen. Den eneste som fremdeles figurerte var lørdagens debutant Baptiste. Han fikk i tillegg den tvilsomme æren av å bære kapteinsbindet. Ellers var det kun nye fjes, og det forteller egentlig det meste om hva QPR og Holloway legger i denne cupen.  

Kanskje var de fleste supportere klar over denne prioriteringen i forkant, for kun 9700 tilskuere (2000 Brentford-supportere) hadde løst inngangsbillett denne tirsdagen.

Når det er sagt så burde våre nest beste menn levere på et høyere nivå enn dette. 1-4 i et lokalderby svir uansett litt ekstra, ligacup eller ei. 

Det var forventet at det ville komme mange endringer. Ingram i mål var skrevet ned for "lenge siden", at Furlong og Caulker spilte sammen med Baptiste i en treer bak var heller ikke overraskende. Robinson og Wszolek spilte vingbacker i 3-5-2. I midten var det Manning, Borysiuk og unggutten Chair som fikk forsøke seg, mens Ngbakoto paret opp med lørdagens matchvinner Idrissa Sylla på topp. 

Brentford, Brentford , Brentford
Helt fra avspark var det klart at Brentford var hakket hvassere enn QPR denne kvelden. Etter 10 minutter kom allerede forskjellen til syne i målprotokollen. 0-1 kom etter at Brentfords Jozefzoon slo ett innlegg som Borysiuk var så uheldig å skli inn i eget nett. 

Samme Jozefzoon fikk nok en assist i protokollen 10 minutter etter den første da han slo corneren som Egan fikk gå umarkert opp på femmeteren og heade komfortabelt inn til 0-2. 

Etter 32 minutter gikk det fra vondt til verre og fra kjipt til ordentlig pinlig. Maupay ble spilt gjennom alene med Ingram, og bøyde avslutningen utagbart forbi QPR-keeperen fra 16 meter. 

Redusering før pause
QPR skulle få en redusering før lagene gikk i garderoben. Var det gnisten som ble tent, eller var det et blaff? 

Ngbakoto sto bak innlegget til reduseringen og Furlong gikk opp foran mål og skallet inn 1-3. Det skapte, om ikke annet, litt liv igjen i oppgjøret. 

Bytter
Ian Holloway hadde sin pauseprat, men bestente seg for å ikke gjøre endringer når lagene kom på banen igjen etter hvilen. Det kunne han like gjerne ha gjort for fem minutter inn i omgangen kom Luke Freeman på banen for Ryan Manning. 

Etter at Freeman kom på banen fikk QPR sin beste periode i kampen. Etter 65 minutter burde man redusert nok en gang da Wszolek og Sylla kombinerte fint. Sylla kom til stor sjanse med headingen fra 10 meter, men avslutningen gikk over tverrliggeren. 

69 minutter var spilt da det andre bytte kom ved Jamie Mackie for Pawel Wszolek, og kanskje øynet Holloway håp om avansement da Matt Smith kom inn for Steven Caulker bare minutter senere. 

Forsøkte og ble straffet
QPR prøvde å skape trykk på Brenford, men lyktes ikke helt med planen denne gang. I jakten på en ny redusering ble man heller straffet da Brentford og Clarke banket ballen lavt  inn bak Ingram med syv minutter igjen av ordinær tid. 

Fra der og ut så ble det hele en transportetappe for begge lag. Det var ikke lenger noe poeng i å risikere mer enn strengt tatt nødvendig og nederlaget vr allerede sunket inn hos spillerne og de fremøtte på stadion. 

Litt flaut, litt pinlig, veldig svakt og fryktelig synd at det endte slik. Spesielt for de spillerne som trengte, og helt sikkert hadde lyst, til å vise seg frem i kampen om en plass på førstelaget. Ingen av dem grep den sjansen spesielt godt. 

Rapportene forteller om en jevnt over svak forestilling og reservekeeper Ingram blir fremhevet som den spilleren som gjorde en best figur. 

Nå er det Cardiff i Wales som gjelder til helgen. Nå skal Neil Warnock få smake! 

U R´sss

QPR-Brentford 1-4 (1-3)
Mål:
Borysiuk (selvmål 10), Egan (20), Maupay (32), Furlong (42)

QPR: Ingram, Furlong, Caulker (Smith 75), Baptiste, Robinson, Wszolek (Mackie 69), Manning (Freeman 50), Sylla, Ngbakoto
Ubenyttede reserver: Lumley, Onuoha, Washington, Petrasso