Av ANDERS HOLE

Det er utrolig mye som kan sies om Harry. Han har en CV som få engelske managere klarer å matche, spesielt under oppholdet hans i Tottenham Hotspurs for drøyt 1 1/2 år siden.

Siden det har han hatt mange nedturer, og det med klubben i våre hjerter. I denne artikkelen skal jeg diskutere hva som jeg mener har gått galt og hva som må gjøres i framtiden.

NB! Dette er en subjektiv mening, og er langt i fra bindende for hva resten av skribentene på denne siden tenker.

Så hva har gått galt?
Jeg velger nesten å stille spørsmålet; "Hva har ikke gått galt?" siden Harry kom til roret midtveis inn i forrige sesong. Vi ble lovet gull og diamanter etter et sant mareritt med Mr. Mark Hughes. Hva har vi fått ut av det? Jo, enda mer gråstein i julestrømpa.

Det hele startet med at Harry fikk den umulige oppgaven med å rydde opp i tullet og tøyset både Neil Warnock hadde gjort i sine første måneder i Premier League og hva Hughes gjorde etterpå. Ett kollektivt mas om å kjøpe spillere med navn og ikke holdning.

Spillere som Shaun Wright-Phillips, Anton Ferdinand, José Bosingwa og Bobby Zamora er alle spillere Neil og Mark hentet. Dette var eldgamle spillere som lever på høy lønning, uten noe å bidra med.

Harry kommer inn.
Så kom Harry. Han skulle rense opp algene i bassenget av utvanna spillere som for lengst hadde nådd middagshøyden. Hvordan gjorde han det? Jo, ved å kjøpe/låne inn enda flere. Dette var et mønster jeg allerede hadde sett for mye av.

For å holde seg oppe, så må man kjøpe spillere som har lyst til å blø for drakta og som er sultne på spilletid, ikke spillere som allerede har opplevd nok i livet til å kunne sitte på ræva og ta imot neste lønnsslipp. Dette var synonymet til alle kjøpene Hughes gjorde. Hvorfor skulle det komme flere inn?

Nå skal det sies at han hentet meget gode spillere i Charlie Austin, Loic Remy, Matt Phillips og Danny Simpson, men dette var - rett og slett - ikke nok når vi lå nede med brukken rygg.

Spurs B
Da vi rykket ned, renoverte han hele laget til ett slags Tottenham jr, og hentet en drøss av spillere fra lån, kjøpte fra dem eller hentet spillere som han hadde jobbet med enten i Tottenham eller i en annen tidligere jobb. Hvorfor? For de er som han sier "great guys, and I know them". Ikke noe mer bak det enn det.

Så kom det som gjorde at jeg ble helt tippet av. Vi ble Liverpool under Torres-æraen. Ett lag som satser 150 % på én spiller offensivt og ingenting andre enn han. Denne mannen var Charlie Austin. Spilleren som - alene - snudde kamper i hytt og gevær for oss.

Så kom det som snudde alt for Harry.
Charlie Austin ble skadet. Resten av sesongen er det fremdeles spekulasjoner som sier at han er ute for resten av sesongen. Hva gjorde det? Jo, det hele endte opp med 5 spisser inn på Deadline Day i den verste panikken jeg har sett siden hans verste tider i Portsmouth (som han riktignok ødela fullstendig).

Nå skal det sies at jeg ikke bare kritiserer han for hans elendig planlegging, men mest for det fantastisk planløse spillet som han sentraliserte rundt EN spiller.
"Keep calm, and pass it to Charlie Austin" var det flere sider som postet. Dette beviser hele poenget mitt. Det var kun EN spiller som skulle ha ballen og lirke den i nota.

Antifotball
Men det verste av alt er hvordan han snudde våres artige fotball om til den verste antifotballen jeg har sett på denne planeten. Dette har vært unisont i hele sesongen så langt. Det er innlegg på innlegg inn til Charlie Austin og satse på at han skårer. INGENTING annet.

Dette satt sinnet mitt i kok og jeg ble flau av å se oss spille. Det var som å se Moyes i United, bare på et verre nivå. Ingen framdrift, og kun pasninger på tvers og bakover. Det svir virkelig i sjela.

Jeg mener at det er ingen andre måter å løse dette på enn å sparke Harry. Han tjener mer enn over halvparten av det Premier League-managere gjør, og han har ikke utrettet noe i hele QPR-karrieren sin. Jeg er direkte skuffet over det jeg har sett siden han kom.