AV STEINAR SÆTHER

De fleste av oss var nok klar over at hjemmekampen mot Seasiders/Tangerines ikke blei en lørdagstur i parken - på tross av gjestenes borteproblemer. Til det hadde vi altfor mange viktige fravær. 1-1 i en for meg uengasjerende kamp, gjorde at vi ikke tok nevneverdig inn på Burnley som fikk sitt fjerde tap totalt for sesongen, hjemme mot suverene Leicester.

På papiret ser det bedre ut for oss når vi nå besøker The Goldsands Stadium i Bournemouth. Charlie med skåringene Austin er visstnok tilbake, om det blir fra start eller som innbytter veit vi fredag kveld lite om. Et mulig scenario er at Harry starter med Zamora fremst, for så å erstatte ham med Austin ved pause. Harry er god på pausereparasjoner...
Jenas kan også være tilbake, Benayoun veit vi er tilbake. Luke Young er med bussen sørvestover for første gang på røflig to år, ettersom både Onuoha og Hughes er skada. Hvorvidt Coll Donaldson er med bussen veit jeg ikke, men jeg tipper nei.

The Cherries, Bournemouth, er i god form, faktisk i samme form som reveflokken, best i championship akkurat nå. Etter 7-1-1 på de ni siste kampene har laget klatra oppover tabellen og har med en tilsvarende avslutning en mulighet til sluttspillplass. Jeg trur neppe de klarer det men innsatsen framover blir deretter; engelsk i trua!

Manager Eddie Howe har ei potent spillergruppe som på sitt beste slår de fleste, men som kan tape for alle. Tabellen underbygger dette: Cherries er på tiendeplass med seks poeng opp til Reading på siste sluttspillsplass. 15-10-14 er altså altmuligtall, og hjemme sier tallene 8-5-6 og 29-20, hjemmefra 7-5-8 og 24-35. Det skåres altså en del mål og det slippes inn minst like mange.

Stjerna i et mannskap uten stjerner er Lewis Grabban, en spiss som etter flere sesonger rundt omkring i ulike andre klubber endelig har fått fart i serken. Han har vært så bra Grabban, at også Harry var interessert i januarvinduet. Han har fortsatt etter nyttår også, og har i de to siste kampene skåra to ganger i hver. Totalt er det blitt 19 mål sida august, og spillet og oppofrelsen han viser utover det, gjør at jeg ønsker meg ham som julepresang i sommer - ikke minst om vi ikke rykker opp.

Vår gode, gamle venn Lee Camp er ingen klar førstekeeper lenger. Sida han ankom er det blitt 15 kamper og deler oppgaven fortrinnsvis med Ryan Allsopp som har 12 kamper. Forsvarsjobben blir fordelt mellom Francis, Elphick, Ward, Coo og Harte. Disse har mellom 19 og 38 kamper. På midten er Harry Arter en god spiller på dette nivået. Andre aktuelle vil være Ritchie, O`Kane, Fraser og Surman, om han blir skadefri i tide. Grabban har nok Kermorgant med seg (i 4-4-2), som skårer i annenhver kamp for tida.

Mange ulike signaler å ta tak i: Cherries form kommer av seiere mot lag plassert fra midten og nedover tabellen og i generelt dårlig form. Vi har nå 2-1-0 på de tre siste, seier`ne såkalte stolpe-inn. Mot "kirsebærene" har vi imponerende 8-2-1 og kampen på Loftus Road i desember så oss spise dem opp 3-0. Det var før vi begynte å surre som vepser fulle av insektspray!

Vi har fire tap på de seks siste bortekampene, men 3-1 på Riverside var en god prestasjon. Sammen med Brighton er vi det laget som har flest reine laken, nemlig 17, og Burnley er vår likemake når det gjelder færrest innslupne mål denne sesongen, 33 stk. Allikevel er jeg utrygg på duellen mellom deres spissduo og våre midtstoppere. Farta og aggressiviteten til Grabban og Kermorgant kan bli mer enn en håndfull for Dunne og Hill. Ergo trenger våre så smått treige stoppere god støtte fra midtbanen. Derfor savner jeg Barton!

I hvilken form er Austin om han starter? Kan han og månedens spiller både i championship og innad i QPR, Morrison, koble sammen til en dødelig nok duo for oss? Jeg vingler i trua før lørdagens kamp og sier 2-1 til et av lagene.