Av STIAN KARLSEN
En betydningsløs kamp er ikke det beste utgangspunktet for en tirsdag kveld på Elland Road.
Hverken hjemmelaget eller QPR hadde stort annet enn den berømmelige æren å spille for. Vi prøver febrilsk å lage noen stusselige poeng ut av at Jimmy Floyd Hasselbaink er tilbake der hvor han spilte to sesonger på slutten av 90-tallet og at vi alle kjenner en Leeds-fan som vil plage oss dersom vi taper.
Sannheten er at denne kampen var, i status, nærmest treningskamplignende. En knapt halvfull tribune bekreftet viktigheten av dette oppgjøret.
Laguttaket til Jimmy var lite overraskende, selv med tre endringer fra fredagens kamp mot Middlesbrough. Smithies og backrekka hans var den samme med Onuoha, Perch, Hall og Angella. På midten hadde både Chery og Henry tatt seg en pust i bakken og blitt erstattet av Luongo og Hoilett. På topp var en småskadet Polter benket til fordel for Washington.
Det skulle vise seg å være et ganske uinspirert QPR denne kvelden. Det førte til ett poeng og ei noe lenger liste på skadestua
Mackie skadet
Jamie Mackie har endelig kommet tilbake etter en langvarig hamstring-skade. På fredag scoret han sitt første mål for QPR etter tilbakekomsten i sommer, men i kveld holdt han kun drøye 20 minutter. Kan se ut som det dreier seg om en hamstring nok en gang.
Polter, som fikk en liten smell fredag, kom inn når Jamie forlot Elland Road.
I den første omgangen var det svært lite å referere fra. Junior Hoilett prøvde seg ved et par anledninger. Ett skudd ble curlet på utsiden og hans beste forsøk ble reddet at den 19-årige debutanten i Leeds-målet, Peacock-Farrell.
At det sto 0-0 til pause var alt annet enn overraskende. Det kunne både hjemmelaget og QPR leve helt fint med.
Litt mer leven
I den andre omgangen så kunne man mistenke lagene for, til tider, å ha "glemt" betyningsløsheten av oppgjøret. QPR startet omgangen lovende, men det var hjemmelaget som først fant nettmaskene. Da hadde QPR presset guttene fra Leeds godt og hatt brukbare avslutninger ved både Polter, Perch og Phillips.
Da var det ikke mer enn typisk at Leeds tok ledelsen ved Wood med 20 minutter igjen på matchuret da han skled inn ballen fra kloss hold. Pulsen steg kanskje litt, men bemerkelsverdig lite må vite. Betydningen er rett og slett ikke-eksisterende.
Utligning
Hasselbaink bestemte seg for å gi det ett forsøk og få med seg poeng fra Elland Road og introduserte Tjaronn Chery et par minutter etter baklengsmålet. Drøye fem minutter etter det igjen så var jakten til Conor Washington, på hans første mål i QPR-trøya, over for denne kvelden da han ble erstattet av El-Khayati.
Debutanten i Leeds-målet var godt med på notene og tok det lille som kom etter QPR-press, mens Leeds slettes ikke var ufarlige på kontringer. Wood var nær ved å bli tomålsscorer, men Angella gjorde en solid defensiv innsats.
I betydningsløse slag så skal det deles. Det har Leeds United fått med seg!
Etter 87 minutter blir Polter lagt i bakken, og straffen skal ha vært av det relativt klare slaget.
Tjaronn Chery gikk frem og tok straffesparket og denne gangen hadde debuttant Peacock-Farrell ingen sjanse. 1-1.
Chery sin scoring numer 10 denne sesongen og tangerer dermed Charlie Austin.
Smithies igjen!
Dypt inn i overtiden kom det en gedigen sjanse til hjemmelaget for å ta med seg alle poengene. Smithies viste igjen hvilken matchvinnertype han er og dro frem en redning av aller ypperste klasse. Da skjønte dommer James Adcock at her var det spilt nok fotball og blåste av oppgjøret. Poengdeling på Elland Road. Det burde ikke komme overraskende på alle oddsspillerne der ute.
Alt i alt en grei gjennomkjøring dette, men det er så altfor, altfor lenge igjen til begynnelsen av august...
Vi folder hendene å håper at Jamie Mackie ikke er ute i for lang tid. Det fortjener han rett og slett ikke.
Leeds-QPR 1-1 (0-0)
Mål: Wood (70), Chery (straffe 87)
QPR: Smithies, Onuoha, Perch, Hall, Angella, Hoilett, Faurlin, Luongo, Phillips, Mackie, Washington
