Jula var altså ikke veldig snill med oss. Men overtidsseier`n mor Doncaster gjorde godt enhver sjel med hjertet eller lønningskloa i QPR. Vi er med! Men det var vi ikke mot karamellgutta oppe i Everton. Vi blei kort sagt spist levende, fikk 0-4 i bagen og det kunne vært det dobbelte om ikke en sjelden opptreden av Julio Cesar var av den imponerende sorten. Det handla forsåvidt om cupavansement eller ei, men for mange trur jeg etter hvert det handla mest om forskjellen på et topplag i PL kontra ditto i championship. Enorm!
 
To tap - sterk motstand
For å fortsette trenden vi var tilbake til mot Doncaster må traktorgutta overmannes. Ingen enkel oppgave det heller, seksten kamper som de nå har med kun to tap, er de et av formlagene. De to tapene sida klatringen begynte har interessant nok kommet mot våre foreløpige overmenn Leicester og Burnley. 
 
Det som gjør at de ikke topper formtabellen er de mange uavgjorte (1-1 hjemme mot Preston i cupen sist lørdag også). Derfor nøyer jeg meg med å si at de er vanskelige å slå. På den ordinære tabellen har de etter en svak start lista seg stille og rolig oppover til en finfin sjetteplass med 9-9-6 og 36-27 som gir 36 poeng. Vi er nummer tre med ti poeng mer. 
 
Høy forsvarsrotasjon
Mick McCarthy sine disipler er mann for mann er ikke det mest imponerende skuet, og jeg trur de har overprestert ei stund. Dean Gerkhen har vært bakerste mann i tjue av kampene (Scott Loach de fem andre) og har et snitt på ett mål baklengs per kamp. Det kan jo saktens sies om forsvaret også som vel er den mest brukte fireren i championship denne sesongen. Cresswell, Berra, Smith og Chambers har alle mellom 21 og 24 kamper, og den eneste som ellers har fått noen innhopp er Mings med 8 kamper. Interessant å vite at de fire faste forsvarerne har delt hele åtte mål mellom seg. Det har ikke våre karer...
 
Målfattig
Vi klager over at våre midtbanefolk skårer for lite. Da må i tilfelle McCarthy og supporterne klage over det samme, for de tilsvarende fra kystbyen med traktorproduksjon har netta bare sju ganger, som er to svakere enn gutta våre har prestert. Fremst har de en mann som er deres svar på Charlie Austin, David McGoldrick, som har elleve på samvittigheten. Han har (faktisk) en makker også, Daryl Murphy, som er bare fire mål dårligere. Murphy er forøvrig litt usikker med skade lørdag men blir antagelig klar. Legg for øvrig merke til venstrebacken Cresswell, han har hele ni målgivende pasninger allerede, som er mest i championship!
 
Hitchcock
Tom Hitchcock skåra et seint innbyttermål i høst da vi vant 1-0 på Loftus Road. Vi tribunesliterne savner Tom mer enn Harry, viser det seg, for Harry unnlot å bruke Tom mot Everton sjøl om han blei hjemkalt fra Crewe for den kampen. Tom har imponert for Crewe med godt spill og tre mål på seks kamper på lån. Harry vil ha inn mer kruttrøyk i tospann med Charlie. Så langt svever en del navn et sted mellom Loftus Road og planeten Jupiter. Et navn ramla ned i Huddersfield fredag kveld, Nahki Wells, om han var aktuell.
 
Kjappe scoringer
Tom sitt mål sist ga oss vår tredje seier på rad mot traktorgutta men sistnevnte leder fortsatt individuelt med 26-17-22, da er alle typer kamper medregna. Ipswich er forøvrig startraske. De har som eneste lag i ligaen skåra tre mål før fem minutter er spilt.
 
Jeg ser for meg at hjemmelaget går hardt ut igjen. Skårer de det første målet skjer det trulig før pause og da må vi kanskje være fornøyde med uavgjort 1-1. Holder vi nullen ved pause skårer vi vinnermålet. Det siste er å foretrekke for fredag kveld slo revene geitebukkene hele 4-1. Målet i mot var endog et sjølmål. Jeg sier bare: Stå på gutta!
 
14. september 2010: Slik gikk det sist lagene spilte på Portman Road.